Fra kalenderen 1995 har vi funnet en Europamester fra Kampen. Bildet er et lite stykke speedwayhistorie, og er fra Europamesterskapet på et fullsatt Bislett i 1955. Nr. 2 er Basse Hveem, nr. 12 er Ove Funden, en av historiens største speedwayførere. Men i front er nr. 5, Henry “Stompa” Andersen fra Kampen, og han raser fram til seier og gull i E.M!

Det er en varm sommerkveld i 1965. Vålerenga møter Fredrikstad på Bislet. Lekegrinda. Den gangen var FFK aristokraten i norsk fotball, nok en gang på vei mot seriemesterskap. Vålerenga har spilt bedre og bedre for hver kamp. – Champagne-fotball, er avisenes karakteristikk av VIF-prestasjonene. Raskt, teknisk, sprudlende og fair. Kanskje det eneste laget som kan stikke kjepper i hjulene for Fredrikstad. Over 20 000 tilskuere. Sus og dramatikk i den kokende Bislet-gryta. Etter en time var det avgjort. Bislett svevde på Vålerengens seierssky. Alle forventninger ble innfridd. Godt spill. Underholdende. Vålerenga vant 4-1.

15.1 skjedde det et stille rollebytte i Kampen kirke. Sunniva Gylver, som har vært sokneprest siden 2010, er gått i gang med doktorgradstudier på MF og Marit Skjeggestad tar over stafettpinnen og er klare til å bli kjent med menigheten og Kampen som helhet. Velkommen skal du være, Marit!

Rudolf Muus er lite kjent nå, men ved forrige århundreskifte var han trolig landets mest leste forfatter. Vi har nok ikke hatt maken til populær skribent før Kjell Halbing mot slutten av 1960-tallet skrev Morgan Kane-bøkene.

Muus skrev om helt og skurk, lykke og ulykke, dyd og last, intriger og forviklinger: kort sagt velkjente tema i populærlitteraturen. Aller mest kjent er fortellingene om Ole Høiland, Trysil Knut og Gjest Baardsen. Han skrev også historiske romaner om vikingtid, og under første verdenskrig aktuelle titler som ”Fortællinger fra krigen” og ”Lynkrydseren  Emden”. Han oversatte også mange store tyske og engelske romaner og flere tusen indianerfortellinger. Mye ble skrevet under pseudonym.

Det er en sprek dame på 93 år som tar i mot oss hjemme i Bøgata 2. Clara Ness bor fremdeles i annen etasje over butikken som hun drev sammen med mannen Johan Holm Ness frem til 1969. Synet har begynt å svikte henne nå, men hukommelsen og hørselen er det ingenting i veien med.
Med en oppvekst på Gulskogen ved Drammen med en far og fire søsken, hadde hun en drøm, drømmen om Oslo.

Min farfar var lærer ved Kampen skole. Thomas Marentius f. 17.09.1888, Nabbetorp, Fredrikstad. Min oldefar, Hans Torvald Tolfsen, har skrevet i familiebibelen:
“Min sønn Thomas blev demitert fra Elverum seminar den 30. juni 1900. Begynte som lærer i Kristiania den 4. oktober samme år. Han blev fast ansatt den 17. mars 1906 ved Kampen skole.”

Thomas M. Tolfsen ble gift 06.05.1911 med Ragna Andersen som også var lærerinne. De bodde først i Aarupsgate, men flyttet senere til Holtet ved Bekkelaget. Han ble en populær lærer for ved hans bortgang lød dødsannonsen slik :

I dag feirer vi Thorbjørn Egner, som ble født 12.12.1912. Her fra Kampenposten i sommer:

Det vokser ikke palmer på Kampen. Det er smått med esler i gatene også.  Likevel går stadig diskusjonen om Kampen er modell for Kardemomme by. Forklaringen er at Thorbjørn Egner var født og oppvokst her.

Fotografiet er tatt utenfor Bøgata 10 ca 1960 og viser tre speiderjenter på vei til pinseleir. Fra venstre står Bjørg Berg Larsen, Mary Østensen og Torill Berg Larsen med sine ”ferdigpakkede” sykler. Speidergruppa, 26. Oslo KFUK, hadde møter hver uke i Menighetshuset på Kampen. Det var fire patruljer med fem jenter i hver. I tillegg var det en egen gruppe for de yngste – meisene – jenter mellom sju og ni år. Speidergruppa disponerte en hytte som het Nybråten, i Svartskog. Dit var det noen helgeturer i året. Ellers gikk søndagsturene ofte til steder i Østmarka. Bildet viser starten på en tur til pinseleir i et område ved Sarabråten. Av jentene på bildet var Bjørg i maur-, mens Mary og Torill hørte til i beverpatruljen.

Bildet er tatt på gårdsplassen til Bøgata 5. Det er antagelig tatt i 1950/51 og viser Gretha Røss og Berit Andersen født i 1945 og 46. Bak ser vi bilen til familien Røss, en Ford Taunus.

Vi er begge vokst opp i Bøgata 5 og flyttet først i 1970 og 72. Kampen og Bøgata 5 var et bra sted å vokse opp. I tillegg til gårdsplassen var det en stor have som vi barna lekte i både sommer og vinter. Det var ofte flere barn som lekte her. Om sommeren var det skattejakt med 2 lag, vi lekte også gjemsel , blekkboksen går og dukkelek i Lysthuset. Vi fikk bruke gårdsplassen, haven og uthuset. Noen ganger var flere av de voksne ute for å se på oss. Om vinteren laget vi akebane gjennom hele haven.

Akveline Braadal er opprinnelig svensk. Hun ble født 9. november 1902 i Röjdåfors, Värmland. Faren var møller og Akvaline var yngst med 3 eldre brødre. Akveline vokste opp etter unionskonflikten i 1905. «Men vi var gode venner, for det kom nordmenn hit og spilte til dans, og hver 17. mai syklet vi til Grue i Finnskog for å være med på fest».

I 1916 ble hun konfirmert og dro så til Karlstad, hvor hun begynte på husmorskole. Etter endt skolegang kom hun til Oslo, for her hadde hun tante og kusine. Den første arbeidsplassen var som kokke på en bondegård på Ekeberg. Hun bodde på et rom uten lås, og om vinteren var det lang vei til bussen, så hun sluttet og fikk seg plass som tjenestejente hos en skipsreder på Bygdøy. Akveline arbeidet mye og fikk lite mat. Frua i huset sjekket hvor mye det var drukket av melk og spist av pålegg og brød, og hun fikk middag hvis det var noe igjen.