12.12.12

I dag feirer vi Thorbjørn Egner, som ble født 12.12.1912. Her fra Kampenposten i sommer:

Det vokser ikke palmer på Kampen. Det er smått med esler i gatene også.  Likevel går stadig diskusjonen om Kampen er modell for Kardemomme by. Forklaringen er at Thorbjørn Egner var født og oppvokst her.

Konkurrenten som inspirasjonskilde er den marokkanske kystbyen Essaouira. Den minner i mye større grad om Kardemomme by enn Kampen. Men, ifølge en artikkel i Dagbladet tidligere i år, så var ikke Thorbjørn Egner i Essaouira før i 1964 – altså ni år etter at historien om Kardemomme kom ut. Og hva med trikkefører Syversen og politimester Bastian? Ikke mange av de typene i Marokko. På Kampen derimot…..Så, det lureste er nok å la spørsmålet om Kampen var inspirasjonen for  Kardemomme by, eller om det var Essaouira, stå åpent for diskusjon også for framtidige generasjoner.

25 år på Kampen

I år feires den folkekjære dikteren over hele landet. Men det var på Kampen det startet i 1912 – for 100 år siden. Et blått skilt over inngangen til Normannsgata 5 og Thorbjørn Egners plass foran kirken er de mest synlige tegnene på dette. Unge Egner bodde på Kampen til det var tid for ekteskap, nærmere bestemt i 1937.
I kirkeboka står det at Torbjørn Magnus var «ægte født», med foreldrene Kjøbmand Magnus Egner og hustru Anna Natalia Hansen.  Han ble døpt  i Kampen kirke den 4. mai 1913. Familien bodde først i Normannsgata 14 og flyttet siden til Normannsgata 5, som i dag blant annet huser Fred restaurant. Faren drev landhandel i første etasje. Denne landhandelen gav opphav til de to kjente figurene Karius og Baktus. Lille Thorbjørn hadde nemlig svært vanskelig for å holde seg unna godteriene i butikken, og ble dermed en flittig gjest hos tannlegen.

Reddet av tjenestejenta

Det ble dramatisk da den yngste sønnen meldte sin ankomst og livet ble trolig reddet av tjenestejenta Ingeborg. I en bok om Thorbjørn Egner, skrevet av Christopher Hals Gylseth, beskrives fødselen slik:

«Barnet kommer etter hvert til syne, og det blir tatt imot etter alle kunstens regler. Det er en gutt. Han er velskapt og ser ut til å få mørkt hår. Men alt er ikke som det skal. Den lille legges slapp og livløs på stellebordet og viser ingen livstegn. Han poster ikke, og hudfartgen begynner å bli svakt mørkere, nesten litt blåaktig. Kvinnene står rundt ham, rådville og med engstelse i blikket, mens tiden går. (…) Så med ett tar Ingeborg saken i egne hender. Hun har hjulpet til med å gjenopplive mang en nyfødt grisunge hjemme på Elverum og dessuten overvært flere småsøskens ankomst enn vanlig er for selv de fleste på Kampen. Hun griper den lille med storbesluttsomhet, svinger ham opp i luften med venstre hånd og klasker til over baken. Det gjør underverker. Ungen henger der, opp ned mellom himmel og jord, og illskriker av hjertens lyst. Klokken er tolv, den tolvte dagen i den tolvte måned i året 1912.»

Fattig og trangbodd strøk

Kampen var et fattigslig, trangbodd arbeiderstrøk på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 bodde det 18 500 innbyggere  på Kampen, noe som er mer enn tre ganger så mange som i dag (3900 med stemmerett høsten 2011). På denne tiden var det dessuten så mange kommunister som bodde på Kampen, at stedet fikk kallenavnet «Petrograd» (dagens St. Petersburg i Russland). Samtidig med store verdenbegivenheter, som den første verdenskrig og den russiske revolusjonen, vokste Egner opp, med kallenavnet Tob. Han var handelsmannens sønn i et miljø preget av stor arbeidsledighet og fattige gategutter.

Thorbjørn lekte i bakgården og gikk på Kampen skole. Faren hans var opprinnelig av bondeslekt fra Romerike, der bygutten fikk tilbringe sommerferiene og delta i gårdsarbeid. Men også på Kampen var det vanlig med dyr i gatene. I bakgården var det stall og bakeri. Hestene ble brukt til å kjøre ut brød og kaker. I kvartalet med Normannsgata 5 var det mye liv og røre. Her var det skomaker, glassmester, melkebutikk og baker.
-I vognskjulet var det god plass, der laget vi barna teater og sirkusforestillinger for store og små i nabolaget, og vi hadde veldig mye moro, forteller han i sin selvbiografi “Thorbjørn Egner – et selvportrett”.

Etter middelsskolen gikk han to år på Statens kunst- og håndverksskole. I 6-7 år arbeidet han som dekorasjonsmaler i Høydahl Ohmes reklamebyrå, der han blant annet laget vindusutstillinger. På fritiden skrev han for barn. Egner bodde på Kampen – i Normannsgata  – i ungdomsårene og til han giftet seg som 25-åring. Den utkårede var Annie Eliasen, som han  hadde han møtt på handelsskolen allerede som 16-åring. De to flyttet sammen i ny leilighet på Marienlyst.

I boken av Gylseth heter det:
«Den en gang så hjelpeløse lille Tob, som halvt livløs kom til verden i en enkel leilighet i byens fattigste strøk, ble nå betraktet som en lovende tegner og illustratør i byens kunstnerkretser. Han var på vei ut og opp i samfunnet og holdt på å legge Kampen og den gamle verdenen bak seg».

Og resten av historien – det vil si det omfattende forfatterskapet og hans mange figurer som fremdeles er levende for barn og voksne – kjenner vi til.

Fakta om Thorbjørn Egner

Født 12.12.1912 og døde 24.12 1990.

Egner var billedkunstner, musiker og skuespiller, han var forteller og iscenesetter, og han var en av etterkrigstidens store radiostemmer. I 1940 utgav han sammen med sjefen i reklamebyrået, Sigurd Winsnes, sin første bok, Barneboka 1940, som var en samling ulike tekster og illustrasjoner, billedgåter og spill og ble da forfatter og tegner på heltid. Var interessert i norsk folkekunst, og studier han gjorde i fjellbygdene i Vågå og Rauland, ble publisert i bøkene: Gamle hus i Vågå (1943) og Gamle hus i Rauland (1945).

I 1946 kom fortellingen om Karius og Baktus. Flere hørespillsuksesser fulgte, bl.a. I julenissens verksted og Prinsesse Vilikke. Egner er videre kjent for Folk og røvere i Kardemomme by, Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Kaptein Sorte Bill og andre viser. I tillegg skrev han lesebøker for skoleverket og var oversetter, blant annet av historien om Ole Brumm.

Kilder: “Thorbjørn Egner. Tigergutt kan alt!” av Christopher Hals Gylseth (Schibsted forlag 2000), Dagbladet, Store Norske Leksikon.