Nå finner dere også laste ned årets og fjorårets kalender som pdf-filer fra nettsidene våre.

Velkommen til historielagets første møte i høst! Jan Eivind Myhre er en av Norges mest anerkjente historikere og vil gi oss sitt blikk på Kampens historie. Vi får høre både om bebyggelseshistorie, arbeiderbevegelse, innvandring og mer. Bakteppet for foredraget er artikler fra historielagets «Gammelt Nytt fra Kampen» (historiske avisnyheter fra 1860-1920), kombinert med Myhres generelle kunnskap om Oslos historie.

Ungdomsliv på 1950-60-tallet og Norsk Folkemuseums arbeid med Enerhaugens historie

Velkommen til et spennende møte med vår nabobydel Enerhaugen! Først vil førstekonservator emeritus Morten Bing fortelle om Enerhaugens og Kristianias forsteders plass i Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum. Konservator Birte Sandvik vil snakke om museets prosjekt «Ung på Enerhaugen», som startet i 2016. Prosjektet omfattet innsamling av en unik samling fotografier fra 1950- og 1960-tallet, og førte til en fotoutstilling som åpnet i juni 2019 og som skal stå fram til sommeren 2022. Både Morten og Birte er etnologer/kulturhistorikere. Deretter vil Sigurd Johansen og Harald Karlsen (styremedlemmer i Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag) formidle hvordan det var å vokse opp på Enerhaugen. De er begge sentrale i prosjektet ««Ung på Enerhaugen».

Gutta på ‘Haugen’ poserer med like «peau de pêche-jakker» (Harald Karlsen bak rattet). Foto: Sigurd Johansen/Norsk Folkemuseum.

I lokalene på Kampen drev tidvis opp mot 300 ansatte
– i all hovedsak kvinner – med produksjon av trikotasje
(industriell framstilling av strikkede klær) under merkevarenavnet «Lasør». Hovedprodukter var undertøy og
strømper i ull og nylon. En del sluttføring av produktene
ble gjort som hjemmearbeid, og tidligere statsminister Einar Gerhardsen har fortalt at han pleide å hjelpe
moren sin, som gjennom flere år dro til Kampen for
å hente sekker med strømper og votter som hun masket sammen på kvelds- og nattetid.

Kampens første politibetjent var Hans Andersen. Han
var født i 1840 og var en av Kristianias eldste konstaabler. Han tiltrådte stillingen på Kampen da politivakten
ble anlagt i Normannsgata 44 i 1878. Da han i 1891
ble gjort ære på for 25 år i politiet hadde han vært på
Kampen i 13 år. Han hadde vært med både under Onsumslaget og storbrannen på kirketomta i 1879.
Han og familien bodde i gården og han kjente nok kampenpefolket godt. Han var også tydelig godt likt, for i forbindelse med jubileet ble det samlet inn hele kr 260.-
som skulle brukes til å kjøpe gave til ham. Gaven besto
av møbler; en sofa, to lenestoler og seks vanlige stoler.

Brinken 31 ligger på hjørnet av Nannestadgata og
Brinken. I dag er det Omsorg+ som har denne adressen. Det gamle huset som lå her på hjørnet, var kanskje
mest kjent for sitt lille dueslag som sto ute i hagen godt
synlig for alle som gikk opp bakken mot kirken. Huset
i Brinken 31 ble revet på 1970-tallet, Oslo kommune
trengte eiendommen til uteområde for gamlehjemmet
som lå lenger inn i Brinken.
Bildet som er tatt rundt 1905, viser interiør fra huset
i Brinken 31 og slaktemester Carl Gundersen og frue
Nathalie med ti barn. Det er fra venstre Rudolf, den
kjente skøyteløperen med europa- og verdensrekord
på 500 meter, Ragnhild, Valborg, Aksel, Constance,
Henry, Reidar, Martha, Nicolay og Solveig.

Hver søndag fra 1991 og to år fremover møttes Kampianere av alle aldre I Kampenpark for a spille boccia . Boccia er et utendørs presisjonsspill for to personer eller to lag. Man kaster eller triller kuler av metall eller kunststoff til måls etter en mindre kule som er kastet ut på forhånd. Det er tillatt å kaste direkte på andre kuler eller målkulen for å slå disse vekk. Spilleren eller laget som ligger nærmest målkulen når alle kuler er kastet, får ett poeng for hver kule nærmere målkulen enn motstanderens nærmeste. Kulene veier 0,7–1,3 kg og har diameter 9–11 cm.

Vlasta Sehnal var blant de første som flyttet inn i Hølandsgata 1 på Kampen (30.10. 1961). Hun flyttet inn sammen med sin mann Rudolf og deres to små barn Vera og Zdenek. Den yngst, Vera, trakk loddet som ga en hjørneleilighet i 7. etasje, med nydelig utsikt over byen og Ekeberg. De følte seg heldige. Den var til og med pen, praktisk, lys og moderne, med trapp og heis. Etter mange år som flyktninger, hadde de funnet en havn. Barna gikk på Kampen skole, St. Sunniva og Vahl skoler. De gikk på skøyter på Jordal, ofte med autografbok for å få underskrifter fra berømtheter som Kuppern og Fred A Maier. Så vokste de opp – og flyttet ut. Mannen døde i 2002, ligger på Gamlebyen Gravlund. Vlasta ble boende i 18 år til.

Vi vil informere alle våre medlemmer om at Kampen kirke førstkommende fredag 26.november vil markere minnedagen for deportasjonen av norske jøder med M/S Donau, 26. november 1942. Historielaget har tidligere vært med på å kaste lys over skjebnen til de to Kampen-familiene som ble deportert og drept i Auschwitz. Dette er familien Claes i Brinken og familien Wainer i Kjølberggata. I 2014 ble det lagt ned snublesteiner i Brinken 23 til minne om Alexander, Ida Iris (12) og Arvid (7) Claes. I 2015 skjedde det samme i Kjølberggata 11, til minne om Nathan Salomon, Lina Rakel, Johnny Moritz (22) og Pauli Anna (17). Les mer om familiene på kampenhistorielag.no og i boka “Tilværelsen på Kampen”.