Familien Gundersen

Brinken 31 ligger på hjørnet av Nannestadgata og
Brinken. I dag er det Omsorg+ som har denne adressen. Det gamle huset som lå her på hjørnet, var kanskje
mest kjent for sitt lille dueslag som sto ute i hagen godt
synlig for alle som gikk opp bakken mot kirken. Huset
i Brinken 31 ble revet på 1970-tallet, Oslo kommune
trengte eiendommen til uteområde for gamlehjemmet
som lå lenger inn i Brinken.
Bildet som er tatt rundt 1905, viser interiør fra huset
i Brinken 31 og slaktemester Carl Gundersen og frue
Nathalie med ti barn. Det er fra venstre Rudolf, den
kjente skøyteløperen med europa- og verdensrekord
på 500 meter, Ragnhild, Valborg, Aksel, Constance,
Henry, Reidar, Martha, Nicolay og Solveig.Carl ble født i Østre Aker i 1840. I hans borgerbrev fra1877 framgår det at han har ”begjærede sig meddeltBorgerskab som Slagter i Christiania”. I 1875 kjøpte hanBrinken 31, og huset var i familiens eie i 101 år fram til1976. I følge Folketellingen for Kristiania i 1900, boddedet 12 personer i Brinken på til sammen 7 rom, trangboddheten var ikke påtrengende for denne familien.Kanskje hadde de en ”stasstue” som kunne brukes tilfotografering. Ut fra dette bildet kan vi neppe trekkenoen andre konklusjoner enn at det er en stue og denble i alle fall brukt til fotografering. Det var store sosiale forskjeller i boforhold på denne tiden i Kristiania.I Bjarne Hodnes bok «Oppvekst i Kristiania» skriver hanom boforholdene:
«Alminnelige folk bodde dårlig som regel. Et værelse
og kjøkken var det alminnelige selv om ungeflokken var
stor, men den som ville være noe og holde en viss status
og posisjon i andres øyne, hadde 3 værelser og kjøkken,
men da måtte det ene rom være stasstue og stå der
ubrukt til pynt som tegnet på noe litt bedre enn andre.»
Beboerne i Brinken, dvs. far og sønner, var håndtverkere.
Folketellinger viser yrker som kvæghandler, mekanisk
arbeider, elektrikerlærling, cigarlæggerlærling, murer.
Historiker Jan Eivind Myhre skriver bl.a. at:
«Mange (håndverkere på midten av 1800-tallet) hadde et
rimelig håp om å kunne starte for seg selv og bli mester
og borger. I 1880-årene var et slikt håp sjelden berettiget.
Håndverksloven av 1866 gav riktignok alle myndige menn
rett til borgerbrev på håndverksdrift, men det færreste
hadde all den kapital som trengtes til å starte på egen
hånd i det nye industrialiserte håndverket.» (s. 442)
Carl Gundersen fikk borgerbrev som slakter i 1877 o