Vi vil informere alle våre medlemmer om at Kampen kirke førstkommende fredag 26.november vil markere minnedagen for deportasjonen av norske jøder med M/S Donau, 26. november 1942. Historielaget har tidligere vært med på å kaste lys over skjebnen til de to Kampen-familiene som ble deportert og drept i Auschwitz. Dette er familien Claes i Brinken og familien Wainer i Kjølberggata. I 2014 ble det lagt ned snublesteiner i Brinken 23 til minne om Alexander, Ida Iris (12) og Arvid (7) Claes. I 2015 skjedde det samme i Kjølberggata 11, til minne om Nathan Salomon, Lina Rakel, Johnny Moritz (22) og Pauli Anna (17). Les mer om familiene på kampenhistorielag.no og i boka “Tilværelsen på Kampen”.

Kampenkalenderen_2022

Her er kalenderen 2022 laget bare for nettet

Hølangsgate 1. Foto; Amund Eriksen

Bakgrunnen finner vi dramatisk utenrikspolitikk – med forgrening til Kampen. Østerrike-Ungarn omfattet blant annet tsjekkere, slovakere og en del tyskere. Etter første verdenskrig ble Tsjekkoslovakia formet som selvstendig felles stat for tsjekkere og slovakere, som en del av Østerrike-Ungarns og Tysklands tap. Som innledning til andre verdenskrig bleTsjekkoslovakia et første offer for Hitlers ambisjoner og aggresjon, og ble delvis ”slukt” av Tyskland, etter Munchen-avtalen mellom flere store europeiske land. Ingen spurte Tsjekkoslovakia, pussig nok.

Butikken min, Halvorsens kolonial i Skedsmogata 1 fylte 100 år 9. juni 1979. Jeg ville gjøre noe spesielt denne dagen,
på Kampen, for Kampen. Butikken ble flyttet ut i gata. Politiet sperret Skedsmogata for trafikk og vi satte ut langbord som ble dekket med boller og brus, kaffe og kaker. Ingen ting kostet noe for kundene, jo forresten, vi solgte brød for 100 øre, selvfølgelig. Skolemusikken kom, uten at jeg visste noe om det. Det ble en hyggelig dag for meg og jeg tror også for folk på Kampen.

Lorange og Arne Kristiansen

Normannsgata 29

Endelig kunne historielaget tilby et levende, fysisk arrangement! 50 interesserte var med på byvandring på Kampen i kveld med tema «nyere tid»: saneringstrusselen på 50-70-tallet, planer og «motplaner», nybygg, rehabilitering, ny bruk og gradvis modernisering.

Kampen skole har adresse Normannsgata 57 på Kampen, Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Den er en barneskole og ble oppført i 1888 med Ove Ekman som arkitekt. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur.
Skolen ble utvidet med en ny bygning i 1902 og fikk da totalt 40 klasserom. Kampen skoles musikkorps ble stiftet i 1906 av William Farre, og er byens nest eldste skolekorps, etter Møllergata fra 1901. Skolen hadde sitt høyeste elevtall rundt 1913 med 1 946 elever.

Mustad

Da Mustad overtok Christiania Hesteskosømfabrik i Sverres gate 4 på Nedre Kampen i 1909, overtok de også datterbedriften Bergedorf utenfor Hamburg. Stor etterspørsel etter hesteskosøm på kontinentet gjorde at de fleste sømmaskinene ble flyttet til fabrikken i Tyskland. Dermed ble det ledige lokaler på Kampen, og for Mustad betydde ledige lokaler nye muligheter. Bedriften bestemte seg for å utnytte dem til å konstruere og installere treskruemaskiner. Noen av dem ble sendt til Duclair, men åtte maskiner ble satt i drift på Kampen. I 1912 fremstilte det mekaniske verkstedet også skruemaskiner etter modell av  amerikanske maskiner.

Vi har jo statistikker, folketellinger og branntakster å basere oss på, men hvordan arbeidere og fattigunger egentlig hadde det i Christianias forstad Kampen for ca. 150 år siden, vet vi ikke så mye om.
En av de få autentiske kildene til oppvekst på denne tiden, er Nicolai Heiestad (1868-1949).
Familien hans var fattig og bosituasjonen var ustabil. Hele tiden ble de sendt på dør av sinte gårdeiere, og faren var alltid på jakt etter arbeid. De bodde i rå og kalde kjellerrom og i små fattigslige leiligheter uten kjøkken. Han bodde på Vaterland, Fjerdingen og Vika, på Kampen, Sagene og Grünerløkka. På Kampen flyttet de til Ullensakergata 7 på slutten av 1870-tallet.

Den svensk-norske lagmatchen mellom Indianerne og Piratene på Jordal ble ingen publikumssuksess. Det var bare noen få hundre tilskuere tilstede på tribunen. Man tenkte umiddelbart tilbake på de vellykkete speedwaystevnene på Dælenengen, som trakk flere tusen tilskuere. Det er fem-seks år siden det ble arrangert stevner i Oslo, og interessen for speedway har kommet helt i bakgrunnen. Mange av stjernekjørerne fra storhetstiden var imidlertid på plass.

Ole Rikard Høisæther innledet med å fortelle om Selskabet for Oslo Byes Vel. De har nå satt opp over 400 blå skilt i Oslo og mange i andre byer og steder landet rundt. I år har de bare hatt to på grunn av korona situasjonen.

Undertegnede  fortalte litt om området i historisk perspektiv. På spørsmål om hva Frank V. svarte når folk spurte ham hvor han var fra sa hans kone at han alltid svarte Kampen.

Turid Varner holdt en personlig takketale. Hun var veldig glad og skulle ønske at Frank kunne sett dette. Yngste sønn Joakim var også tilstede. Turid fortalte om søndagsmiddager hos Frank, at hun ble meget godt mottatti  i familien og hun fortalte om kvelden de møttes på Pingvin da Frank var i militæret.

Turid Varner fikk, som alle andre som avduker, boka som forteller om alle de blå skiltene i Oslo.

Vi var akkurat 10 stykker tilstede,