Ingeniør F. Selmer var byggmester, og dette var det første bygget hvor han benyttet armering i gulvene. Fundamenteringen hadde startet allerede i desember 1910 og bygningen var innflyttingsklar i januar 1912.

Dette bildet er minner fra krigens dager i Sons gate 3. Året var 1943 og det var rundt 25-30 barn i gården på den tiden. Derfor tenkte vi det kunne være morsomt å lage litt 17. mai-stemning for denne generasjonen også – og det ville være hyggelig for oss voksne også.

«Jeg har ikke smykket ut en eneste offentlighet, jeg», sier maleren Liv Ørnvall i Ullensakergata. Men hun er kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Muséet for Samtidskunst – og kanskje henger bildene hennes på Slottet. Våren 1992 kjøpte dronning Sonja malerier på Liv Ørnvalls utstilling i Oslo.

MAGNUS TORGERSEN UTENFOR SIN TOBAKKSFORRETNING.
Husets nåværende eier, Solveig Thorsen, forteller at i år har huset tilhørt familien i 100 år.
Det ble bygd i 1868. I 1894 kjøpte Solveig Thorsens onkel, Magnus Torgersen, huset for 10.000 kroner. For det fikk han 400 m2 inklusive fortau. Han startet tobakksforretning på hjørnet og det var en riktig spesialforretning, for den gang var det ikke lov å selge noe annet i samme forretning. Her var det kun «skraatobak og cigarer i løs vægt, cigaretter og røketobak med tilbehør».

Rolf Olsen er rørleggeren som fikk bolig og postrute på Kampen. Siden 2012 har vi sett den blide mannen fra Senja gå rundt med tralla å levere ut post. Han starter med forberedelser på Helsfyr tidlig på morgenen, før han tilbringer dagen i gatene på Kampen. Han kjenner alle og alle kjenner ham.

Der Beyerbrua går over Akerselva ved Sagene står skulpturgruppen ”Fabrikkjentene” utført av Ellen Jacobsen. Den ble avduket i 1986, og er et monument over Oskar Braatens forfatterskap. Han skildrer hvordan en strøm av fabrikkjenter passerte brua hver morgen og kveld til og fra arbeidet i de store tekstilfabrikkene Graah spinneri og Hjula veveri. ”Fabrikkjentene” er kanskje det arbeidet Ellen er mest kjent for, men rundt om i landet finnes det mange andre eksempler på hennes kunst: ”Telefondamene” ved Televerket i Lødingen i Nordland, ”Ferdamannen” i Vadheim i Sogn, ”Skarv” på Nordland psykiatriske sykehus i Bodø, for å nevne noen.

Lone Klem er født i Helsingør 4. mai 1935. Etter gymnaset med hovedvekt på matemakk og fysikk var hun skolelei og begynte helt tilfeldig på et kveldskurs i italiensk. Dette endret retning for Lones videre utdanning. Det ble Alminnelig litteraturvidenskab ved universitetet i København med mastergrad i 1960 og en doktorgrad om den italienske nobelprisvinneren Luigi Pirandello ved Odense universitet i 1977.

Betagende vakker er altertavlen i Kampen kirke. Motivet er inspirert av Bibelens ord om Jesus oppstandelse. Vi ser engelen forkynne for kvinnene ved graven:- Han er ikke her. Han er oppstanden. Ifølge evangelisten Markus er kvinnene Maria Magdalena, Maria, mor til Jacob den yngre, og Salome. Kunstneren Axel Ender utformet selve motivet i fem altertavler. Den første – originalen- malte han til Kampen kirke. Den ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22.mai 1884, to år etter at kirken ble vigslet. Utenlandske turister som besøker Kampen kirke gjenkjenner straks kunstverket, og forteller om reproduksjoner i sine respektive hjemland.

Kari og Willy Olsen har bodd på Kampen hele livet, fra 1935 til nå. Kari ble født i kjellerleiligheten i Normannsgata 28, hvor familien bodde som folk flest; på ett rom og kjøkken. Willy ble født noen spydkast unna, også han hjemme, i Håkons gate. Nå bor Kari og Willy i leiligheten i første etasje i Normannsgata 28, som de kjøpte på 1980-tallet en gang for 190.000 kroner.
Willy og Kari giftet seg i 1955, og så kom det barn, som det etterhvert ble fem av; Vigdis, Turid, Berit, Rune og Per Erling.
Kari gikk på Kampen skole, Willy på Gamlebyen. Krigen og tysk okkupasjon forstyrret imidlertid skolegangen for begge; de måtte flytte rundt i andre lokaler og ha skole der.

«Postmann Thor» gikk med posten på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er tatt av John Dahling (1926 – 2003) som drev fotobutikk på Nedre Kampen fra slutten av 1960-tallet og frem til 1987.
Postmann Thor var en kjent figur på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er fra 1970, og han har på seg Postens sommeruniform i brungrønn farge med knapper og striper i gult metall. Stripen på jakke-ermene viser at Thor var budformann. Denne uniformstypen ble innført i 1962, og var, med mindre endringer, i bruk til 1985. I den varmeste sommertiden var det tillatt å gå uten uniformsjakke og slips, men uniformsreglementet forutsatte da at skjorteermene var oppbrettet og at det ikke ble brukt bukseseler eller vest. Fra 1967 ble det også, under samme forutsetninger, tillatt å gå uten lue.