Hølandsgata 1 kalles ”Tsjekkerblokka”
Hølangsgate 1. Foto; Amund Eriksen
Bakgrunnen finner vi dramatisk utenrikspolitikk – med forgrening til Kampen. Østerrike-Ungarn omfattet blant annet tsjekkere, slovakere og en del tyskere. Etter første verdenskrig ble Tsjekkoslovakia formet som selvstendig felles stat for tsjekkere og slovakere, som en del av Østerrike-Ungarns og Tysklands tap. Som innledning til andre verdenskrig bleTsjekkoslovakia et første offer for Hitlers ambisjoner og aggresjon, og ble delvis ”slukt” av Tyskland, etter Munchen-avtalen mellom flere store europeiske land. Ingen spurte Tsjekkoslovakia, pussig nok.
En Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening ble stiftet i 1950. Denne videreførte arbeidet som en Tsjekkoslovakisk ”Relief Committee” hadde gjort siden 1948, da Tsjekkoslovakia i praksis ble omgjort til en kommunistisk styrt stat, med god hjelp av det som ble kalt en vennskaps- og bistandspakt med Sovjetunionen. Sosialisering av industri og handel, kollektivisering av landbruk – ledsaget av angrep på den politiske opposisjonen (også kalt ”samfunnsmessig upålitelige elementer”) og utrenskninger/drap. Massearrestasjoner, fengsel, tvangsarbeid og henrettelser. Mange svært gode grunner til å flykte.
Den Norsk Tsjekkoslovakiske Hjelpeforeningen startet på et stort prosjekt i 1959; oppføringen av et 11 etasjes hus i Hølandsgata 1. De manglet tilstrekkelig egen kapital, og inngikk et samarbeid med Studentsamskipnaden, slik at de 64 leilighetene ble delt mellom dem; 25 til hver organisasjon. De øvrige 16 ble fordelt til Barnas Fritidsstuer (som hadde tomten ved siden av, og bl a som erstatning for saneringen av et gammelt trehus på tomten), samt en leilighet til en vaktmester. Innflytting startet i november 1961.
Sanering var tidens melodi; mange offentlige planer forutsatte at en rekke tilsvarende blokker skulle bygges på Kampen, så man fikk sanert de utslitte og dårlige trehusene. Man så for seg Enerhaugen nr 2. Slik gikk det som kjent ikke, heldigvis!
Et paradoks: ”Tsjekkerblokka” ble av mange sett på som en uheldig byutvikling som kunne true den lokale trehusbebyggelsen. På den andre siden representerte den et fristed fra de truslene av et helt annet slag som flyktningene fra Tsjekkoslovakia opplevde. Det ble et trygt sted å bo i det nye hjemlandet. Med lys, luft, utsikt – og forhåpentligvis gode fremtidsutsikter. En av dem som flyttet inn var Vlasta Sehnal, og hun har bodd der siden. I oktober 2020 ble hun 101 år gammel.
Kilder: Kristin B. Feragen, Aasmund Vik, Hallvardsvaka nr 4 – 2015, Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening 1950 – 1970, Jubileumsblad, samt telefonsamtale Sehnal-Eriksen juni 2020.
