Espen “Shampo” Knutsen er en ekte Vålerengagutt, selv om han vokste opp på Romsås og Prindsdal. Han har navnet sitt etter faren Erik “Såpa” Knutsen, som hadde Herrefrisør på Galgeberg frem til 2005. Etter en skoledag på Vålerenga, sov han ofte middag bak en forheng i butikken, før han dro videre for å trene med Vålerenga Hockey på Jordal Amfi. Allerede som 18-åring var han en stor stjerne i idrettsnorge, et talent utenom det vanlige på isen og med et utseende som fikk pikehjerter til å smelte.

Knut Nielsen fra Kampen deltok i hopprennet på Ola Narr 17.mai 1948. Her forteller han i samtale med Arne Scheie om denne spesielle opplevelsen for en 15-åring. Han bodde i Bøgata 4 og Bøgata 23 da han hoppet for Sørlie I.F. Nå bor han i Ski og spiller golf.

Se et klipp fra rennet på Ola Narr 17. mai 1948 her hos oss.

Min far Valentin Rude hadde fotoapparat og tok disse bildene av oss i 1961. Vi pyntet oss vanligvis for å gå søndagstur. Ofte gikk vi forbi Damvokterboligen mot Lille Tøyen jernbanestasjon for å ta toget til Movatn, der mormor bodde.

 Harald Halvorsen, født på Kampen i 1878 var den yngste, og eneste gutt, blant de tre barna til kolonialhandler Halvorsen i Skedsmogata 1, og far og farfar til dagens Halvorsen på samme adresse.

Han var aktiv idrettsmann og medlem av Christiania Turnforening. Som 27-åring deltok han i 1906 i OL i Athen, og var der med på det laget som vant Norges aller første OL-gull. Norge stilte i grenen ”Lagturn menn”, og det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Kristiania der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i de olympiske leker.

Mandag 1. juni kl 9.45 ble det i regi av Jødisk Museum i Oslo lagt ned “snublesteiner” – minnesteiner i messing – i fortauet utenfor Kjølberggata 11, der den jødiske familien Wainer bodde.  De drev frukt-og grønnsakbutikk i Hagegata 41. Barna Johnny Moritz og Pauli Anna var 22 og 17 år gamle i 1942. Hele familien ble drept i Holocaust etter deportasjon til Tyskland.

Været var ikke det beste da Kampendagene åpnet sist fredag. Men mange nysgjerrige beboere i Nittedalsgata kom ut på værandaene sine, da Kampen janitsjar toget inn på plassen foran Bydelshuset. Et “partytelt” var satt opp i gata, og det viste seg å være nødvendig.

Det var en nesten uvirkelig følelse da jeg skuet ut over folkehavet i Hampstead Heath fra toppen av det 20 meter høye stillaset midt i parken. Ca 100 000 tilskuere skulle se meg hoppe i denne bakken som hadde snø som var fraktet fra Finse i Norge. Jeg var 17 år og fikk mitt livs opplevelse.
Ideen til rennet i London kom fra formannen i Sørli Idrettsforening, Roar Antonsen. Etter sukssessen med sommerhopprennene på Ola Narr i 1948 0g 1949, tok han kontakt med det engelske skiforbundet. De tente på ideen og i mars 1950 gikk hopprennet av stabelen over to dager. Snøen ble fraktet i kasser med tørris og veide tilsammen 45 tonn. Vi som skulle delta, reiste over med med fly, DC3 fra Fred.Olsen.

Høsten 1955 ble Ragnhild Braathen avbildet og presentert i Arbeiderbladet. Anledningen var at hun skulle gå av med pensjon etter å ha vært ansatt femti år i bedriften Wittusen & Jensen. Avisen skrev at Ragnhild Braathen var kampejente. Sammen med sine to søstre bodde hun i ”Brinkens gate 63, like innunder Kampens park”.

Det er ikke ofte vi støter på bakgårder som har beholdt noe av sitt opprinnelige utseende, men i Ullensakergaten 2 på Kampen finner man karakteristiske uthus stort sett som de alltid har sett ut..Stedet ble bebygget i 1874 og den første eieren het Olaus Pedersen. Kampen lå i Aker dengang, og adressen var Smedgaden.Hovedhuset var på en etasje, men fikk året etter to etasjer. Pedersen var «handlende» og hadde en melkebutikk i første etasje.Hans leieboere i 1877 var to matroser, en bryggesjauer, en tobakkspinner, en kvinnelig snekker, to mekaniske arbeidere og en tømmermann. I 1880 ble Martin Weng eier, men han bodde der ikke selv.Samme år ble det innredet en stall med to spiltau i et av uthusene.

Styremedlem i Kampen historielag, Ivar Nygaard, presenterte filmen sin, “Veien til Eskilstuna” på et godt besøkt møte på Bistroen torsdag. Før filmen hadde han en innledning til de fremmøtte og den er her:

Det hele startet for snart fire år siden. Vi hadde familieselskap – (Aslaug og jeg har tre barn og 7 barnebarn og to oldebarn). Siden jeg ikke tror på et liv etter dette, hvor vi eventuelt kan møtes og utveksle minner, men mener at det nærmeste vi kommer et «evig liv» er gjennom de sporene vi setter ved det vi gjør her på jorden og minnene de etterlater hos andre.
En av grunnene til at jeg er opptatt av historie er jo også muligheten det gir for å lære av fortiden, slik at man kan møte framtiden litt klokere.
–– Skjønt ofte kan man jo lure på hvor mye vi har lært!