Heidi Katrine Tønnesen, daglig leder for Barnebondegården (KØBB), smilte om kapp med sola da gården feiret sine 20 år søndag. At folk fra Kampen og store deler av Oslo setter pris på bondegården syns hun er svært hyggelig. Flere hundre gikk inn portene til «gården midt i byen». Alt fra babyer i barnevogn til godt voksne koste seg i sola mens de tittet på alle dyrene.

Dagen begynte med opptog i gatene på Kampen med dyr og mennesker i en herlig blanding. I spissen for toget gikk Kampen skole musikkorps. Bondegården ligger på en tomt som tidligere tilhørte Kampen skole. Innenfor portene var det boder med salg av grillmat, vafler kaffe og brus.

Orkesteret Arioso ble stiftet i 1927 av fire spilleglade ungdommer fra Kampen, Erling Nordlie,Nils og Torvald Kinnerød og Godvar Hagan.De rekrutterte flere kampegutter og fikk på plass et orkester med fioliner,klarinett,fløyte og piano. Gjennomsnittsalderen var 17 år.Den 12 gamle Arvid Fladmoe var en av de første som ble rekruttert. Fladmoe var dirigent i Arioso, men ble enda mere kjent som konsertmester ved Nationaltheatret og kapellmester ved Den Norske Opera. En annen profilert medlem av orkesteret på den tiden var den senere kjente komponisten Knut Nystedt, som også var dirigent i orkesteret i mange år.

Det var stor interesse for møtet vårt om slektsforskning på Bistroen sist onsdag. 50 stykker møtte opp og fikk en fin innføring av Carl Birger van der Hagen fra DIS Oslo akershus   http://oa.disnorge.no/. Motto for foreningen er «Historien sett nedenfra». Hagen tok utgangspunkt i en mann fra Kampen, Nils Kinnerød i Norderhovgata 36B. Vi må begynne med slekten og går til folketellinger for Norge. Det finnes flere på nett: 1801,1865, 1900 og 1910. Går så til Dagitalarkivet http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet. Hagen brukte tellingen fra 1910 og faren er Anton K. Folketellinger er ofte upresise, så man kan med hell bruke Ant* for å fange opp Anthon med h, feks. Det finnes også kirkebøker på nett, den siste fra 1930. Her finner vi Anton Kinnerød.

Høyt over Oslos gater og slott, der ligger Kampen så fritt og så flott, der har vår speidervugge stått…..

Slik begynner sangen til Oslo 26. KFUK speidere. Speiderne holdt til i Menighetshuset på kampen. Bildet er tatt i 1955 eller 1956, sikkert like etter at vi begynte i meisene, for det er svært få som har drakter, bare skjerf. Vi hadde mye moro, lekte, lærte og var på turer i skog og mark. Vi hadde speiderhytte i Svartskog, men dro også på teltturer og krets- og landsleire.

En av de tingene jeg husker best fra speidertida på Kampen var julekveldene. Da møttes vi på formiddagen og laget til pappesker med mat, frukt og kaker, og kanskje litt julepynt. Så gikk vi på besøk til slike som ikke hadde det så godt. Der sang vi julesanger. Matkassene ble svært godt mottatt. For noen var det den eneste maten de fikk til jula. Det var ganske rart å gå fra slike fattige kår, som slett ikke var uvanlig på Kampen, og hjem til masse deilig mat og fine julegaver.

Det er blitt januar 2014 og vi i historielaget håper at årets kalender henger på veggen og er i bruk. Det er fortsatt mulig å kjøpe den i Tøyen Bok eller Blomsterenga og den kan også skaffes ved henvendelse til post@kampenhistorielag.no. Hver måned legger vi ut en historie fra kalenderen og starter med “kalenderpiken” fra januar, Karoline Næss.

Jan Johansen er oppvokst i Hølandsgata 33. Han mener at maleriet til Svarstad kan være malt fra Jordal opp mot Hølandsgata med nummerene 15-19. På bildet fra Kampenposten til høyre står han lent mot gjerdet utenfor Hølandsgata 33.I bakrunnen ser vi Vålerenga Vognhall på høyden over Jordal. Vi i Kampen historielag håper han kan skrive historien om ” Hølandsgata- gata som forsvant”til neste kalender.

Dette bildet til venstre skal være fra Kampen. Det er malt av Anders Castus Svarstad. Han er kanskje mest kjent som mannen til Sigrid Undset. De kjøpte Skarihaven i Brinkensgate/ Kampengata i 1919. Men hvor på Kampen er dette? Kan noen hjelpe oss med det? Bildet til høyre ser vi alle hvor er. Det er Kampengata sett fra Skarihaven, med Kampen skole i bakgrunnen.

Hilmar er født på Ringebu i 1932. Han kom til Oslo midt på 60-tallet og bodde i 2-3 år på Nordstrand. Der leide han en liten hybel hos en familie som hadde et lite jordbruk. I tillegg drev familien med utkjøring av koks og ved, og Hilmar hadde jobb med å kjøre dette ut til befolkningen på Nordstrand.

Han bodde noen få år på Grunerløkka, men der var hus-været så dårlig at han søkte Oslo kommune om et annet sted å bo. Slik kom han til Åkebergveien og har bodd her i 6 år. Han har jobbet på Fellesmeieriet og Isberg.

I 1949 mottok Tiden Norske Forlag et manuskript fra Nicolai Heiestad. Det var “En liten gutt ifra Vaterland”. Da var Heiestad sterkt plaget av sykdom og det var bare uknekkelig viljestyrke som gjorde at han fikk fullført boka. Få dager etter at han fikk vite at boka skulle utgis, døde Nicolai Heiestad 81 år gammel.

Sommeren 1949 fulgte han forlagets konsulent på gamle tomter på Kampen. I boka er disse bildene med. Den fattige skomakeren som var farens hans, eide ikke engang en seng, de bodde i kjellere og i kott. De sultet hver dag, men den lille gutten brukte øynene sine, han slukte hvert hus, hver liten rønne, fasader og gårdsrom. Boka er blitt et enestående dokument fra Oslos fattige bydeler i 1870-80 årene.

Min mann Per Hansen begynte med verkstedet i Ullensakergaten etter at han i mange år hadde vært ansatt i Drosjeeiernes Felleskjøp i Trondheimsveien. Han kalte verkstedet Per’s Rep. Jobben var å montere takstameter og radioer i biler.

Jeg hjalp til med kontorarbeid og det var veldig trivelig, skal jeg si dere! Det var kaffe og skravling mens kundene ventet. Mange kom innom bare for å snakke.