Hopprenn i London
Det var en nesten uvirkelig følelse da jeg skuet ut over folkehavet i Hampstead Heath fra toppen av det 20 meter høye stillaset midt i parken. Ca 100 000 tilskuere skulle se meg hoppe i denne bakken som hadde snø som var fraktet fra Finse i Norge. Jeg var 17 år og fikk mitt livs opplevelse.
Ideen til rennet i London kom fra formannen i Sørli Idrettsforening, Roar Antonsen. Etter sukssessen med sommerhopprennene på Ola Narr i 1948 0g 1949, tok han kontakt med det engelske skiforbundet. De tente på ideen og i mars 1950 gikk hopprennet av stabelen over to dager. Snøen ble fraktet i kasser med tørris og veide tilsammen 45 tonn. Vi som skulle delta, reiste over med med fly, DC3 fra Fred.Olsen.
Vi måtte alle være med å klargjøre bakken med spader og river. Det var litt av en jobb, men på lørdagen var bakken klar og publikum strømmet til. 52 000 løste billett, men det ble sagt at like mange kom inn uten billett. Rennet ble overført direkte i BBC fjernsyn og jeg leste senere at det hadde blitt sett av 4 millioner mennesker. Når vi ikke hoppet kunne vi sitte inne i bussene til BBC å se på rennet. Jeg ante jo ikke dengang hva fjernsyn var, så det var rart å se hopprennet på den måten.
Arne Hoel vant rennet( bak kvinnen på bildet), men Reidar Andersen hoppet lengst, 28 meter.(med hammeren til venstre) Jeg hoppet ca 25 meter, men hvilken plass jeg kom på husker jeg ikke. Jeg fikk i hvert fall premie, et askebeger i sølv. Og etter rennet skrev vi autografer så blekket sprutet.
Hopprennet var en voldsom inspirasjon for meg, en ung mann fra Sørli I.F og Kampen. Jeg fortsatte med hopping i mange år, men det største er og blir hopprennet i Hampstead Heath i mars 1950.
