Trappa ligger i en forlengelse av Evens gate, i en skråning ned til Jordal. Den ble etablert mellom 1921 og 1936 og er i henhold til Byantikvaren bevaringsverdig som del av byens eldre infrastruktur. Vi er mange som har levd i den villfarelse at den ble etablert til OL i 1952.

Ektemannen kalte henne Lille Rosin, etter en figur på Barne-TV. Kjælenavnet fulgte henne fra den private sfæren og ut til den offentlige – som essayisten Lille Rosin, i flere aviser. Hun ble født 09.12. 1919, to måneder for tidlig, og startet livet i følge henne selv i en skoeske foret med bomull. Vokste opp i Vika, og etter folkeskolen kunne hun fått en av tre mulige gratisplasser på middelskolen, men måtte ut og tjene penger for å bidra til økonomien i familien.

I fjor fortalte vi om familien Claes i Brinken, som ble deportert med MS Donau i 1942 og forsvant i Holocaust. Det var også en annen jødisk familie på Kampen. Arnulf Fossum, medlem i historielaget, vokste opp i Hagegata 46. Tvers over gata, i Hagegata 41, lå en frukt- og grønnsaksbutikk, drevet av ekteparet Nathan Salomon og Lina Rakel Wainer. Arnulf husker at Nathan Salomon hver morgen dro med håndkjerre opp Økernveien til Gartnerhallen og kjøpte grønnsaker.

Huset i Bøgata 7 har en lang historie selv om det nå står et «nytt» hus der. I følge Oslos byleksikon ble Bøgaden i 1879 oppkalt etter Bøløkka som igjen hadde fått navn etter den siste som drev gårdsbruk i området – Hans Bøe.
Tomta ble fradelt 17. mai 1862, og huset på bildet ble bygd i 1876. Ved folketellingen fra 1885 var det registrert 23 beboere mellom 1 og 73 år i huset. Av disse var fire i arbeid, mens de resterende står oppført som kone, sønn, datter eller enke. Kun syv av beboerne hadde Kristiania som fødested, og dette var barn av innflyttere fra by og bygdene rundt, samt en pige fra Sverige.

Da Lise Jørstad skulle pusse opp første etasje i huset i Sørumgata 6 fant hun en gammel reklameplakat i veggen, som var brukt som fyllmasse/isolasjon. I andre vegger fant hun aviser. En var fra 1878, som trolig er det året huset ble bygget. Men hvor gammel kan den fargerike reklameplakaten for Coca-Cola være?

Fra Stephan Ore:
Dette veldig realistiske maleriet av Olaf Willums , datert 1927, arvet jeg fra min bestefar som hadde Willums losjerende hos seg i en periode på 1920-tallet. Både vi og Kampen historielag er veldig interessert i informasjon som kan fortelle oss om dette bomiljøet faktisk har eksistert og en evt nærmere adresse til stedet. For noen år siden ble jeg fortalt at i fotoarkivet i Bymuseet arbeider Vegard Skuseth som har en uvanlig hukommelse ift til evt fotografier som kan være til hjelp.

Det ble en meget dramatisk slutt på min fødselsdag 9,juli 1960. Jeg ble 23 år og feiret den i 2.etg i Skedsmogata 10 hos søstrene Lund. Selv bodde jeg og min kone Liv i 1.etg i huset som var eid av Kristi Menighet.

Som en bymur ligger den der delt mellom Åkerbergveien og Kjølberggata og passer på de mindre bygårdene på baksiden. Stor, stolt og synelig. Bygd i 1902 som en kommunal bolig noe den er ennå. På folkemunne ble den bare omtalt som «boli`n» Der hadde jeg min barndom og ungdom, i Åkerbergveien 50.

Min far Valentin Rude hadde fotoapparat og tok disse bildene av oss i 1961. Vi pyntet oss vanligvis for å gå søndagstur. Ofte gikk vi forbi Damvokterboligen mot Lille Tøyen jernbanestasjon for å ta toget til Movatn, der mormor bodde.

I Kampengata 28 er det to gavler som vender inn mot bakgården.
Disse var i sin tid utsmykket med veggmalerier av Gunnar S. Gundersen. (f. 1921 – d. 1983).Veggdekorasjonene ble utført på initiativ av Kampen Vel og Fargerådet i den såkalte ”Aksjon Bakgårdsmiljø”. En aksjon som ga støtet til at mange andre av Oslos gårdsrom ble rustet opp. Maleriene ble utført i 1971 og ble dessverre fjernet i første halvdel av 1990 tallet i forbindelse med en fasadeoppussing. Arbeidet ble utført gratis av Gunnar S.