Fra Kampenposten 1980, avisa til Kampen Vel

Etter sommerferien vil Kampen VeI ha en diskusjonskveld om trafikkproblemene på Kampen. Foreløpig diskuterer styret saken med representanter fra bydelsutvalg 09 og trafikkingeniører på byplankontoret. Vi håper at de første konkrete trafikkforbedringstiltak kan virkellggjøres før 1981.
Våre planer er:

Med festmiddag og bursd’alag skal det feires at byens eldste speidertropp, 17. Oslo speidergruppe-Kampianerne fyller 100 år. Gruppen samler til sammen ca 100 aktive speidere fra 8 år og oppover. Gruppen består av småspeidere, speidere og rovere. Dessuten finnes et St. Georgs gilde for «pensjonerte speidere» som prøver å hjelpe til. I disse 100 år har det vært drevet aktiv speiding, unntatt 1940-1945 da speiderarbeidet var forbudt. Speiding er friluftsliv og det har vært praktisert fra tidenes morgen. Første fjelltur med telt ble gjennomført i 1925. Den gang foregikk turene med brask og bram og flagg og banner hadde en med i front. Det var før krigen, senere har nok utstyret og formen endret seg til noe mer praktisk.

«Det går etter kalenderen  dette yrket, ikke etter klokka». Ellen Jacobsen er i sving døgnet rundt i verkstedet på Frysja med arbeider som skal smykke uteplasser og bedrifter rundt omkring i landet. Verkstedet på Frysja har hun hatt siden 1979. I 1970 kom Ellen Jacobsen, opprinnelig fra Porsgrunn, til Hurdalsgata. Her holder hun hus med mann og barn og fire katter. «Folk gapte da vi begynte å skrape og male huset. Det skulle rives. Vi var de første som satte i gang med oppussing- det manglet ikke på advarsler».

Om ikke lenge vil Ensjø-byen være ferdig utbygd og området forvandlet til en helt annen verden. Men når gammelt industriområde viker veien for boliger, er det mye industrihistorie som forsvinner inn i evigheten!
A/S Levahn Motor Co. (opprinnelig Levanger og Rahn) var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer. Det hele startet i et fabrikklokale i Pilestredet i 1906. I 1917 kjøpte bedriften Ensjø Teglverk i Hedmarksgata 25( nå Rolf Hofmos gate 20) som hadde vært i drift siden 1855, basert på den gode leiren i området. Der fortsatte de sin virksomhet som motorfabrikk i den gamle teglsteinsbygningen som ble oppført en gang mellom 1896 og 1900.

Skomaker Julius Johannesen og hans kone bodde i Brinkens Gade 16 da sønnen Aksel Waldemar Johannesen ble født i 1880 og døpt i Kampen menighet. Familien flyttet kort etter til en av Hammersborgs mest slitne gråbeingårder. Han gikk på Hammersborg skole og videre syv semestre på Statens Håndverks og Kunstindustriskole.

Det var billedhugger Aksel Waldemar Johannesen ville bli, og i tillegg til studiene var han en periode ansatt som billedskjærer hos møbelsnekker og treskjærer Johan Borgersen. Han stilte ut skulpturarbeider fem ganger på Høstutstillingen uten å bli lagt særlig merke til, men han hadde enkelte bestillingsarbeider som ga han en viss inntekt som kunstner.

Stengt inne i leiligheten som brant, valgte Karoline Aspøy å kaste sønnen Brage fra 3. etasje og ned på en luftpute på gaten. To-årig Brage landet trygt på puten og så hoppet Aspøy selv ned. De mistet alt de eide, men reddet livet da bygården i Bøgata 30 begynte å brenne klokka seks om morgenen 21.november 2001.

“Jeg har vært heldig i livet”, sier 97 år gamle Normann Larsen. Han sitter i en rullestol på Bekkelagshjemmet, men ellers hører, ser og husker han godt. Knærne er blitt litt dårligere med årene og nå han har vanskelig med å gå.
Normann Larsen er født på Kampen i Havegaten 48 18.oktober 1920. Han ble døpt i Kampen kirke og senere også gift i kirken. Faren var smed og jobbet hos Mustad og sønn i Sverres gate. Han hadde en søster som var 15 år eldre. Normann begynte på Tøyen skole og fikk mange venner. “Han var en god gutt, men noen ganger var han litt rampete”, sa vennene om ham. Normann begynte på Bekkelaget skole i 2.klasse, da familien flyttet og bygget hus på Bekkelaget.
Men med morfar og mormor i Skarihaven på Kampen, holdt han kontakten med vennene sine. Flere ganger i uka var han på besøk i huset hvor Edward Skari og senere Anders Castus Svarstad bodde. Han var sprek og god på ski. En gang gikk han fra Tøyen over Kampen og videre til Oppsal, og inn i Østmarka.

I årene 1968 til -70 ble Frysja kunstsenter øverst i Akerselva etablert. Gjengen besto av studenter på Statens Kunstakademi og Kunst- og Håndverkskolen. Mange av oss hadde behov for et sted å bo, så i 1970 inngikk kunstsenteret en avtale med Oslo Kommune om å leie tomme hus på 1-måneds kontrakter. Tre bolighus ved senteret på Frysja, og Hurdalsgata 7 på Kampen ble tilbudt kunstnerne. Huset var rivningstruet, skakt og skeivt, verandaen på framsiden lente seg faretruende utover, og lysegrønn maling hang og slang på veggene. Det var spikret bord foran knuste vinduer. I første etasje til høyre, der det i gamle dager var melkebutikk, bodde Karl Johan Andersen, gammel krigsseiler. Han hadde 8 bilder av kong Haakon på veggene. Han ventet på gamlehjemsplass og bodde bare noen måneder sammen med oss i huset.

På Kampen var det tidligere to speidergrupper. Oslo 17. Som holdt til i Hølandsgata (Senere i Hagegata) og Oslo 63.KFUM som hadde tilhold i Kampens Menighetshus.
Jeg begynte som Ulvunge eller småspeidern som vi også ble kalt i Oslo 63. KFUM Speidergruppe som åtteåring i 1952. Gerd Knatterød, som bodde i Normannsgata var leder for ulvungene og også for jentene. Meisene som de ble kalt. Jeg kan ikke huske annet enn at det var en hyggelig ting å møtes der en ettermiddag/kveld i uken.

Dagbladet skrev:”Gallerieier Joronn Dahl har klart det bortimot umulige. I August åpner hun dørene for utstilling med Günter Grass i Galleri Kampen”
Noen gange har man behov for en udstilling, hvor galleriet kan få lidt ekstra oppmerksomhet. Så derfor skrev jeg til Günter Grass, som foruden å være en verdensberømt forfatter tillige var en fremragende billedkunstner, for å spørge om han havde lyst til å udstille hos meg. Den eneste referanse jeg nevnede i, brevet, var at hans redaktør i danske Gyldendal, var en ven av mine forældre.