Per Erling Olsen har Norges nest lengste kast gjennom tidene med spyd (gammel type); 90.30 m. Dette skjedde på Bislett juni 1983. En sånn prestasjon krever naturlig nok enorm fart, teknikk og eksplosiv kraft i gjerningsøyeblikket.

Da Rolf Hofmo døde i 1966 skrev Dagbladet:” En kan si at idrett, friluftsliv og film ble Rolf Hofmos favoritter. Og han brukte ikke lydløst kjøretøy der han ville ha sine hjertesaker igjennom, og i mange tilfelle var han rene bulldoseren”.

Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad med undertittel Morgenposten, hadde stor utbredelse på slutten av 1800-tallet. Den fikk fotfeste blant arbeiderklassen og mange av innflytterne til Christiania trengte en upretensiøs og billig avis. Avisa ble populært kalt «Sværta».

Jeg er født i en gammel leiegård på Kampen i 1918. I første etasje i Hakadalsgt. 1 hadde vi en liten ett-roms leilighet. Inngang fra gården under en svalgang. I stua var det plass til en kommode, en skinnsofa, et bord og fire stoler, en barneseng og mammas tråmaskin. På kjøkkenet var det en svart vedovn med damphette, vedkasse ved siden av ovnen. Foran vinduet et lite spisebord og to stoler. Det var elektrisk lys i leiligheten og innlagt vann (vask). Da vi slo ut sofaen om kvelden, måtte vi skyve bordet bort til vinduet.
Hvordan man kunne få plass til juletre i denne lille leiligheten kan jeg ikke forstå, men jeg har et svakt minne om at vi gikk rundt juletreet. Mamma, pappa og jeg med mine to skamler for å danne en ring. Skamlene het «Lillegutt» og «Kåre».

Allerede i 1887 startet Kristiania Byes Ingeniørvæsen med målinger av nedbør i Kampen Park. Målingene på Kampen, som ble gjort i kommunal regi, stoppet i 1961. Da nedla Oslo Kommune nedbørmålingene på Kampen og det var på dette tidspunktet ca. 70 offisielle målestasjoner i Norge. Målingene fra Kampen i hele perioden finnes nå i arkivene til Meteorologisk Institutt på Blindern.

I januar 2008 overtok jeg verkstedet på hjørnet i Normannsgata 43a, og kalte det Kampen Møbeltapetsering som seg hør og bør for et verksted beliggende i Kampen sentrum. Det hadde vært møbeltapetsering her i omlag 10 år før den tid, så det er nå 20 års moderne håndverkshistorie i veggene. Kampen Møbeltapetsering har i januar i år 10 års jubileum, og jeg har selv 20-års jubileum på Kampen!

Begrepet Kampenjazz oppsto en gang tidlig på 1990-tallet i forbindelse med Kjempedagene på Kampen. I noen år hadde Kampen historielag hatt ansvaret for fredagene med en allsidig kulturaften med deltakere som hadde tilknytning til Kampen. Hassa Horn ba meg om å ta det praktiske ansvar, og jazzen fikk en stadig større rolle.

Kampenkalenderen 2018 blir utlevert til medlemmene på vårt møte 8.nov, og senere sendt i posten til alle. Kalenderen er 30 år 2018, den første kom altså i 1988. Årets kalender kan kjøpes i Kos & Kanari, Kampen Møbeltapetsering, Blomsterenga og Tøyen Bok

( Klikk på bildene for å få hele bildet. Dette må alltid gjøres på disse siden)

Selv om jeg i dette halve sekel har levet fjernt fra «hjem­ bygden», så blir jeg alltid regnet som «Kampegutt» og jeg gjør det også selv. Det er derfor bare så merkelig at byens fedre ennu ikke har fått somlet seg til å sette en minneplate på porten i «Normannsgata 5» med innskriften: «Han fødtes her». For femti ar siden ble jo «Kampen» ikke nettopp regnet for å tilhøre «byens beste strøk» og skulle man erte oss så ropte man: «Rampen fra Kampen». Men den gang var det i det hele tatt ikke «fint» å bo «Østafor elva». Det eneste som var litt finere var «Gamlebyen» som het «Oslo» da «Oslo» het «Christiania» med Ch. I dag er bildet et helt annet, for nu har jo «Velferdsstaten» jevnet
det hele ut, sa nu går man praktisk talt likt kledd over hele byen og sproget blir efter hvert like ille i alle bydeler.

For nitti år siden, i 1927, hadde Aftenposten en rekke artikler om store planer på Kampen. Jobbetiden var over og krakket som kom etter første verdens krig, førte til full stopp for Christiania Staalverk. Den store hallen ved Bøgata ble gjort om til det som ble Sportshallen. Det ble en suksess, med boksestevner, bryting, men også for teater og revy. Men Christiania Staalverk hadde også en hall til noen hundre meter meter borte på Normannsløkken som stod tom. Og mannen bak Sportshallens suksess, kontorsjef Th Brenni hos Gresvig, så muligheter også for denne hallen. Valseverkhallen var 180 meter lang og 80 meter bred, med søyler og skillevegger delt i fire mektige skip. Den var visstnok Nordens største bygning og var seks ganger større enn Sportshallen.