Tilværelsen til Einar Rose
Selv om jeg i dette halve sekel har levet fjernt fra «hjem bygden», så blir jeg alltid regnet som «Kampegutt» og jeg gjør det også selv. Det er derfor bare så merkelig at byens fedre ennu ikke har fått somlet seg til å sette en minneplate på porten i «Normannsgata 5» med innskriften: «Han fødtes her». For femti ar siden ble jo «Kampen» ikke nettopp regnet for å tilhøre «byens beste strøk» og skulle man erte oss så ropte man: «Rampen fra Kampen». Men den gang var det i det hele tatt ikke «fint» å bo «Østafor elva». Det eneste som var litt finere var «Gamlebyen» som het «Oslo» da «Oslo» het «Christiania» med Ch. I dag er bildet et helt annet, for nu har jo «Velferdsstaten» jevnet
det hele ut, sa nu går man praktisk talt likt kledd over hele byen og sproget blir efter hvert like ille i alle bydeler.«Engang Kampen, alltid Kampen». Jeg er sikker på at hvis du surte en mann på Brooklyn-brua hvor han var fra, sa ville han svare: «Fra Kampen». Hvis han da hørte til den priviligerte rase som kommer derfra. Ja, kampånden har alltid vært levende på «Kampen». Alltid beredt til å forsvare sin ære og sin integritet. Særlig i min ungdom mot «arvefienden» – «Vålerenga».
Det er over et halvt hundrede år siden jeg dro fra «Kampen» og ut i den vide verden, nærmere betegnet
«Vika», hvor jeg faktisk holder til den dag i dag.
Det er imidlertid så jeg nesten kjenner skamrødmen stige når jeg ser på «Rådhuset» og tenker på at min seng en gang stod der hvor nu «Ligningskontoret» utøver sin velsignelsesrike virksomhet.
