Nedbørstasjon i Kampen Park.
Allerede i 1887 startet Kristiania Byes Ingeniørvæsen med målinger av nedbør i Kampen Park. Målingene på Kampen, som ble gjort i kommunal regi, stoppet i 1961. Da nedla Oslo Kommune nedbørmålingene på Kampen og det var på dette tidspunktet ca. 70 offisielle målestasjoner i Norge. Målingene fra Kampen i hele perioden finnes nå i arkivene til Meteorologisk Institutt på Blindern.
På Kampen var det folk i Damvokterboligen, eller vaktmesterboligen som Ingeniørvæsenet kalte det, som utførte målingene i hele perioden. I en nedtegnelse fra 1928 framkommer en smule kritikk av målingene på Kampen: «Kampen synes at undlate at notere og maale smaa nedbørsmengder». Dette framkom etter studier av andre målestasjoner som Observatoriet (Observatoriegata), St. Hanshaugen og Heftyeløkken. Plasseringen av nedbørmåleren viser at den har flyttet rundt. Først i det nordøstre hjørnet, deretter det nordvestre hjørnet før den ble plassert på hjørnet som vender mot fjorden og Kampenslottet i 1951.
Ut av «ekstremstatistikken» for perioden 1887 – 1961, som Meteorologisk Institutt har laget for historielaget, kan man se noen helt spesielle perioder og noen trekk i en utvikling man synes å kjenne igjen. For eksempel er alle de største snødybdene målt i 1931 eller tidligere, med en klar rekord i mars 1931 med en snødybde på 90 cm, en mengde snø få har sett på Kampen. I august 1951 regnet det hele 249 mm og i 1950 finner vi den største nedbøren for et år med 881 mm. Vi må helt tilbake til 16. august 1898 for å finne største døgnnedbør med 60 mm. 1947 var det året som hadde minst nedbør i hele perioden med 344 mm. August dette året falt det 0 mm nedbør.