Det var i 1949, jeg var 8 år og kom fra landet til min fars foreldre i Hølandsgata 33 på Kampen – det ble min barndom og ungdoms store opplevelse – sammen med min storebror som hadde bodd der siden 1942.

Hølandsgata 33 lå akkurat der hvor gata gjorde en sving ned (i en liten dal som fra gammelt av het Jordal) hvor Jordal Amfi ligger i dag – ”kroken” ble den kalt.

Kampetrikken var i 60 år et kjært innslag i bybildet, og lever videre i norsk revy- og visehistorie. Trikkevisa (Bare døtt på!) fra 1942, som Finn Bø skrev sammen med Bias Bernhoft, slo an med det samme.  Den ordkjappe visa ble Arvid Nilssens gjennombrudd som revyskuespiller.  Bø var en av Norges fremste revyforfattere og en mester i å fange ”Oslo-tonen” i sine tekster. Han hadde for øvrig stor suksess med tekster for Kampens egen Einar Rose.

Det var en nesten uvirkelig følelse da jeg skuet ut over folkehavet i Hampstead Heath fra toppen av det 20 meter høye stillaset midt i parken. Ca 100 000 tilskuere skulle se meg hoppe i denne bakken som hadde snø som var fraktet fra Finse i Norge. Jeg var 17 år og fikk mitt livs opplevelse.
Ideen til rennet i London kom fra formannen i Sørli Idrettsforening, Roar Antonsen. Etter sukssessen med sommerhopprennene på Ola Narr i 1948 0g 1949, tok han kontakt med det engelske skiforbundet. De tente på ideen og i mars 1950 gikk hopprennet av stabelen over to dager. Snøen ble fraktet i kasser med tørris og veide tilsammen 45 tonn. Vi som skulle delta, reiste over med med fly, DC3 fra Fred.Olsen.

Høsten 1955 ble Ragnhild Braathen avbildet og presentert i Arbeiderbladet. Anledningen var at hun skulle gå av med pensjon etter å ha vært ansatt femti år i bedriften Wittusen & Jensen. Avisen skrev at Ragnhild Braathen var kampejente. Sammen med sine to søstre bodde hun i ”Brinkens gate 63, like innunder Kampens park”.

I 1904 åpnet trikkelinjen Sagene-Kampen. Flere innflyttere fikk arbeid som trikkekonduktører, så også min farfar B. Alfred Pedersen (1879-1960), som tok dette bildet med sitt Hasselblad glassplatekamera. Vognføreren het Hansen. Huset bak trikken sto på hjørnet av det nåværende omsorgsbygget i Brinken. Helt tilsvarende hus står fortsatt over gata mot høyre.

Her ser vi Tore «Kræsj» Kristiansen i gamle-parken en gang midt på 1950-tallet sammen med sin far Bjarne «Bjaggen» Kristiansen. De få som ikke spilte ishockey ble henvist til nye-parken. Tore er født og oppvokst i Norderhovgata 28, en tre-etasjes mursteingård som ble revet på 80-tallet. Det stod et tilsvarende bygg i bakgården og herfra kunne man se amerikabåten komme hver tredje uke.

Fra 1988-2022                                            kalender 2022

Forside : kampen 1955, Foto; arbark

Hurdalsgata har sin opprinnelse fra før byutvidelsen av 1878. En bitte liten, tidligere forsømt kommunal gatestump, med flere trehus langsetter uten verken hager eller utearealer. Fra 1991 startet en storstilt statlig/kommunal satsning på Gamle Oslo som miljøby, Oslo Øst skulle rustes opp. Og da skulle selvsagt mange forskjellige miljøforbedringstiltak settes i gang. Et av de kanskje ikke største og mest betydningsfulle, men dog lokalt betydningsfulle miljøprosjektene, var forvandlingen av Hurdalsgata til en hyggelig, bilfri og barnevennlig miljøgate. Gjennomføringen skjedde i et økonomisk spleiselag mellom stat og kommune

  V i flyttet inn i Norderhovgate 28 i 1948. Det var to gårder, en forrgård og en bakgård. Vi bodde i bakgården, med fantastisk utsikt over byen. Vi hadde to rom og kjøkken på 50 kvm, så det var ikke så veldig god plass for mor, far, søsteren min og jeg. Men sånn var det vel for mange på Kampen og Oslo på den tiden. Vi hadde bare kaldt vann i springen på kjøkkenet og do i oppgangen. Den ble tømt en gang i uka.Vi fyrte med koks i en stor ovn, men det var ofte så kaldt i leiligheten at det frøs is på innsiden av vinduene.

Vi hadde bryggerhus i den forrgården, så det var ikke bare, bare å vaske klær. En svær bryggepanne måtte fyres opp og klærne ble hengt ut på lange snorer i bakgården.De lange snorene gikk på trinser mellom forr -og bakgård så man kunne dra inn og ut klesvasken

Vi var tre tidligere skolekamerater som skulle på ferie sammen. Her er vi ved avreisen i Brinken 2b. Sjåføren og eieren av bilen Rolf Aastad, sitter foran til høyre. Bilen, en Ford Cabriolet 1939, hadde rattet på høyre side. Jeg sitter i midten og tredje mann er Eivind Bergersen.Rolf og Eivind var bilmekanikere, mens jeg gikk “i læra” i Lysverket. Teltet vårt ligger bak på “Svigermorsetet”. Det kunne svinges ned i bilen og brukes som et sete, derav navnet.

Vi skulle altså på telttur nedover til Sørlandet. Teltet var et pyramidetelt med stang i midten. Det hadde ingen bunn.Første stopp ble en campingplass på Tjøme.Her var det mye dans og moro for tre ungkarer fra Kampen. Neste stopp var Storsanden camping ved Fevik. Været var fint den sommeren i 1953 og vi badet og koste oss. Men vi hadde også med oss fiskestenger og i Setesdalen ble det god anledning til fisking i Otra. Det ble mye god mat for sultne unge gutter.