På slutten av 60-tallet kom Tøyen Fritidsklubb inn i lokalene i Økernveien 9 – «Sporveisbygget». Nevnte bygg stod ferdig i 1966, så det er mulig at klubben var inne fra start, men jeg har ikke funnet noen eksakt dato for åpningen. Mine erfaringer skriver seg uansett fra perioden 1971 – 1975, og videre skal jeg i korte trekk fortelle litt om klubben og innholdet, hvordan den ble drevet, hvilke utfordringer vi hadde og klubben i nærmiljøet.

Klubben bestod av to «avdelinger»: Juniorklubb og ungdomsklubb, og jeg jobbet i dem begge.

Juniorklubben hadde barn og ungdom i alderen 7 – 14 år som målgruppe, og de aller fleste medlemmene var fra nærområdet. Det vil i hovedsak si Tøyen og Kampen.

For denne aldersgruppen var det et opplegg med ulike aktivitetstilbud, fra spill og leker, til formingsaktiviteter og turer/arrangement i nærområdet.

For å nevne et par spesielle tiltak, så var den eldste delen av klubben av og til med på riding og stell av dyr ute på Søndre Aas gård (Holmlia) og vi var på sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hver sommer.

Solfrid Nordahl og Marit Melby har arbeidet i kjøttforretningen Gunnar Ruud i 20 og 23 år.Dette er allerede historie, men bildet av damene er som brent fast på netthinnen: Alltid smilende og hjelpsomme i sine grønne forklær, med en service man skal lete lenge etter.Også den smittende gode tonen som hersket blant de 5 ansatte i butikken. De kjente etter hvert kundene sin så godt at det kunne bli ekstraservice såsant det ikke var kø.

Tidligere var det vanlig at det var kø da butikken åpnet, særlig fredag og lørdag. Da bommen stengte Hedmarksgaten, var det merkbart at endel kunder forsvant. Da de store butikkjedene  etablerte seg på Kampen, var det også en grunn til at omsetningen minket. Det hjemmelagede, gode pålegget var fremdeles en ettertraktet vare, men det er for lite for å få en butikk til å gå rundt.Vel, hadde det vært jul året rundt, kunne det kanskje være håp.

 Norderhovgata 15 ble bygget i 1870 og er, som mange hus fra Kampen på den tid, et bindingsverkhus.Mellom treverket er det mur, fra det gamle tegleverket på Kampen.Kiosken «Østa» på hjørnet av huset, ble drevet frem til 1974. I lokalene på oversiden var det en fiskebutikk som også ble nedlagt på 1970-tallet.

Siden huset ble bygget, har det huset mange forskjellige personer med ulike arbeidstitler:

Rasmus Pedersen, født 1834, lyktetender

Nedover Normannsgata fra kirken ned til Galgeberg var det i forrige århundre en rekke småbutikker. Det var i hovedsak melkebutikker, men også kortevarebutikker, manufaktur- og skobutikker.I løpet av 1960 og 1970- tallet forsvant de fleste, også Nyborg på hjønet av Evensgate og Normannsgata.

Jørgen Nyborg startet kolonialforretning i 1885. Han eide gården fra 1882. I 1917 ble butikke overtatt av Håland/ Larsen som drev butikken videre til midten av 1950- tallet.

Høyt over Oslos gater og slott, der ligger Kampen så fritt og så flott, der har vår speidervugge stått…..

Slik begynner sangen til Oslo 26. KFUK speidere. Speiderne holdt til i Menighetshuset på kampen. Bildet er tatt i 1955 eller 1956, sikkert like etter at vi begynte i meisene, for det er svært få som har drakter, bare skjerf. Vi hadde mye moro, lekte, lærte og var på turer i skog og mark. Vi hadde speiderhytte i Svartskog, men dro også på teltturer og krets- og landsleire.

En av de tingene jeg husker best fra speidertida på Kampen var julekveldene. Da møttes vi på formiddagen og laget til pappesker med mat, frukt og kaker, og kanskje litt julepynt. Så gikk vi på besøk til slike som ikke hadde det så godt. Der sang vi julesanger. Matkassene ble svært godt mottatt. For noen var det den eneste maten de fikk til jula. Det var ganske rart å gå fra slike fattige kår, som slett ikke var uvanlig på Kampen, og hjem til masse deilig mat og fine julegaver.

 På slutten av 1800-tallet lot vognmann Johannes Halvorsen oppføre den store, fine murgården i Normannsgata 43.Andre, tredje og fjerde etasje bestod av 4 leiligheter på to rom og kjøkken, og i oppgangen var det to klosett. Det var luksus på Kampen dengang, vanligvis var det utedo i gårdene. Med en «klaskedo» i hver etasje, hadde beboerne grei standard på den tiden.Første etasje innholdt også to leiligheter, men fra 1916 ble de omgjort til en skomakerbutikk og melkebutikk. Det var en leilighet i første, et rom og kjøkken. I 1930 var melkebutikken her fortsatt, men skomakeren er gjort om til fargehandel. Knatterøds datter forteller:

I Bøgata 19, til venstre på bildet, har det vært flere forskjellige butikker. Det hele startet med Signe Johansen som overtok gården etter sin far og startet kortevarebutikk, registrert som «småhandel»i 1906, og hun utvidet med melkesalg i 1907. Butikkene var var adskilt med egne dører fra den samme brede trappa. Bildet her er fra et postkort som Signe solgte i butikken sin, og kortet er sendt til forloveden hennes, Claus Guldahl. De giftet seg i 1908, men butikken beholdt hennes pikenavn. I 1936 ble de to butikkene delt, Signe fortsatte med melkebutikken, mens sønnen John Guldahl tok over den andre, flyttet den til andre enden av huset og begynte med isenkram og fargehandel. Han ble konkurrent til Knatterød i Normannsgata 43.

Det er blitt januar 2014 og vi i historielaget håper at årets kalender henger på veggen og er i bruk. Det er fortsatt mulig å kjøpe den i Tøyen Bok eller Blomsterenga og den kan også skaffes ved henvendelse til post@kampenhistorielag.no. Hver måned legger vi ut en historie fra kalenderen og starter med “kalenderpiken” fra januar, Karoline Næss.

Butikkene på Kampen har fått ny forsyning av årets Kampenkalender. Løp og kjøp på Tøyen Bok, Blomsterenga, Javelin, Kos&Kanari og Lille Kampen. Eller meld deg inn i historielaget og få den tilsendt

Kalenderen for 2013 selges i Tøyen Bok, Javelin, Lille Kampen eller ved henvendelse til oss.