Indre gård i Normannsgata 22

Jeg er født i 1944. Mine foreldre giftet seg i 1942 og flyttet inn i en leilighet i indre gård i Normannsgata 22. Vi bodde i, til på Kampen å være, en stor leilighet i første etasje i indre gård. Huset må ha blitt renovert like før krigen.

Kjøkkenet var rimelig moderne med varmt og kaldt vann og vi hadde bad. Dette var noe som ikke så veldig mange på Kampen hadde den gang.
Det er klart at dette var en tid med stor etterspørsel etter boliger. Vår leilighet var såpass stor (ca. 80m2) så mine foreldre måtte leie ut et rom.(leien var på Kr.300,- pr mnd. En vanlig inntekt i Norge var kr.4700 pr år) Fra 1944 og til langt oppe i 50 årene bodde en dame med sin datter i leiligheten vår.I et par år hadde vi også en fetter av min far boende hos oss. Hos oss var hans ”hybel” sofaen inne i stua
.Det var ingen varm leilighet vi hadde. Den var trekkfull og det var kun enkle vinduer i alle rom. Huset vårt hadde sentralfyring og radiatorer i alle rom. I kjelleren var det installert en kull/sinders fyrt kjel. Det var beboerne i huset som fyrte. Det gikk på omgang med en uke på hver gjennom hele fyringssesongen. Det var stort sett kvinnene i familien som hadde ansvar for dette. Jeg husker min mor mange ganger uffet seg om morgenen før jeg gikk på skolen og sa: Da får jeg vel gå ned i dette kullfyrte helvete vårt. Da skulle hun ned i kjelleren for å fyre opp.
Jeg flyttett fra Normannsgata 22 etter at jeg var ferdig med gymnaset i 1964. Jeg bosatte meg senere i Nittedal.
.Da ”huset vårt” i Normannsgata skulle rives i 1982, synes jeg at jeg skulle prøve å få ut peisinnsatsen og skiferen rundt som var brukt i denne peisen, og mure den opp i den nye kjellerstua vår i Nittedal. Jeg henvendte meg til Oslo Byfornyelse og fikk hjelp til å komme meg inn i den gamle leiligheten vår. Da stod huset helt tomt og jeg tok med meg innsatsen, spjeld, skifer og murte opp ny peis hjemme med delene fra vår gamle peis. Den peisen varmer litt ekstra, fordi tankene min går til det gamle huset vårt i Normannsgata 22.