Lille Rosin
Ektemannen kalte henne Lille Rosin, etter en figur på Barne-TV. Kjælenavnet fulgte henne fra den private sfæren og ut til den offentlige – som essayisten Lille Rosin, i flere aviser. Hun ble født 09.12. 1919, to måneder for tidlig, og startet livet i følge henne selv i en skoeske foret med bomull. Vokste opp i Vika, og etter folkeskolen kunne hun fått en av tre mulige gratisplasser på middelskolen, men måtte ut og tjene penger for å bidra til økonomien i familien. Hun begynte sin skrivekarriere ved å sende innlegg til Meninger om mangt – MOM-siden i Arbeiderbladet. Det førte til at hun ble bedt om å skrive et essay til avisens Lørsdagsekstra hver 14. dag. Dette holdt hun på med i en årrekke. Deretter ble det skarpt profilerte petit-artikler i Dagbladet. Hun hadde sin faste spalte under tittelen Som jeg ser det. Gjennom årene ble det utallige artikler, essays og innlegg. Hun brukte bare sitt fulle navn når hun skulle skrive satiriske innlegg; Ruth Marie Andersen. Det ble mye satire etterhvert, – ”ikke alltid så hyggelig”, som hun sa. Petit-artiklene var av en litt annen natur, og da brukte hun navnet Lille Rosin.
Det lå et glødende sosialt engasjement på lur hele tiden. Ikke minst kretset tankene om de som hadde det vanskeligst i samfunnet. Hun mente noe om svært mye av det som rørte seg i samtiden til enhver tid, og hun var flink med ord, skriftlig og muntlig. Kjappe replikker – gjennomtenkte spissformuleringer. Hun engasjerte seg også i nærmiljøet på Kampen, blant annet i Kampen Vel og Kampen Bydelshus. Av og til hørte hun eldre si; ”har jeg lov til å gå i Bydelshuset, da?” Denne holdningen møtte hun hos mange ungdommer også, som hun for øvrig hadde god kontakt med. ”Dette må vi gjøre noe med”, sa hun engasjert, i et intervju med Kampenposten (nr 1, 1990). ”Det er jo huset til alle på Kampen! Da må alle føle det også!” Ruth Marie Andersen, Lille Rosin, bodde i Brinken og døde 28.07.2010.
