Mine foreldre, Abel og Martha Kirschner, drev “Tekstilhjørnet” i Bøgata 25 i 1950 og -60 årene, i det lille hjørnelokalet som i dag er en del av Bunnpris. Tekstilhjørnet var en av datidens mange små manufaktur- og kortevareforretninger, der en kunne få alt fra trådsneller til forskjellige plagg. I butikkens to store vinduer var det utstilt et assortert vareutvalg. Jeg husker best det store glass-skaper med Gütermanns sytråd på sneller. Bak disken regjerte «personalet» – som regel min mor. Dette var en typisk «mann og kone»-butikk. Bak disken, bak en halv-vegg, sto en vannkoker og en liten benk til å lage mat på. Når det ikke var kunder, sydde Martha gardiner etter mål på sin Bernina, som sto bak disken. Gardiner var ettertraktede varer i gjenoppbyggingens Norge. Det var flere liknende butikker i området, og mine foreldre tok seg nok nær av at kunder stadig spurte om dette var «jødebutikken». De måtte bite det i seg. Dessverre er det et faktum at slike benevnelser var vanlige, og er det også i dag.

18.juni 1960 ble Anne-Lise og jeg gift i Kampen kirke, og vi flyttet inn i det nye huset vårt. Ikke alle unge, nygifte kan gjøre det i våre dager. Presten som viet oss, sa at jeg hadde hatt mye medgang både på og utenfor idrettsbanen, og jeg skal ærlig innrømme at det er tilfellet. Hittil har jeg nok vært en av de få utvalgte som fru Fortuna skjenker sin gunst.

På 1800 tallet frem til første verdenskrig bodde det en koloni italienere i Grue gate 18 og 20 på Kampen. Det var i alt 27 personer ved årsskiftet 1900.

Innenfor porten i Brinken 55 står en sliten og lutende vannpost, montert over en spillvannskum. Den er eiendommens eneste vannkilde. Vann og avløp er ikke innlagt. Det bæres i bøtter.

Ingeniør F. Selmer var byggmester, og dette var det første bygget hvor han benyttet armering i gulvene. Fundamenteringen hadde startet allerede i desember 1910 og bygningen var innflyttingsklar i januar 1912.

Dette bildet er minner fra krigens dager i Sons gate 3. Året var 1943 og det var rundt 25-30 barn i gården på den tiden. Derfor tenkte vi det kunne være morsomt å lage litt 17. mai-stemning for denne generasjonen også – og det ville være hyggelig for oss voksne også.

MAGNUS TORGERSEN UTENFOR SIN TOBAKKSFORRETNING.
Husets nåværende eier, Solveig Thorsen, forteller at i år har huset tilhørt familien i 100 år.
Det ble bygd i 1868. I 1894 kjøpte Solveig Thorsens onkel, Magnus Torgersen, huset for 10.000 kroner. For det fikk han 400 m2 inklusive fortau. Han startet tobakksforretning på hjørnet og det var en riktig spesialforretning, for den gang var det ikke lov å selge noe annet i samme forretning. Her var det kun «skraatobak og cigarer i løs vægt, cigaretter og røketobak med tilbehør».

Der Beyerbrua går over Akerselva ved Sagene står skulpturgruppen ”Fabrikkjentene” utført av Ellen Jacobsen. Den ble avduket i 1986, og er et monument over Oskar Braatens forfatterskap. Han skildrer hvordan en strøm av fabrikkjenter passerte brua hver morgen og kveld til og fra arbeidet i de store tekstilfabrikkene Graah spinneri og Hjula veveri. ”Fabrikkjentene” er kanskje det arbeidet Ellen er mest kjent for, men rundt om i landet finnes det mange andre eksempler på hennes kunst: ”Telefondamene” ved Televerket i Lødingen i Nordland, ”Ferdamannen” i Vadheim i Sogn, ”Skarv” på Nordland psykiatriske sykehus i Bodø, for å nevne noen.

Betagende vakker er altertavlen i Kampen kirke. Motivet er inspirert av Bibelens ord om Jesus oppstandelse. Vi ser engelen forkynne for kvinnene ved graven:- Han er ikke her. Han er oppstanden. Ifølge evangelisten Markus er kvinnene Maria Magdalena, Maria, mor til Jacob den yngre, og Salome. Kunstneren Axel Ender utformet selve motivet i fem altertavler. Den første – originalen- malte han til Kampen kirke. Den ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22.mai 1884, to år etter at kirken ble vigslet. Utenlandske turister som besøker Kampen kirke gjenkjenner straks kunstverket, og forteller om reproduksjoner i sine respektive hjemland.

Kari og Willy Olsen har bodd på Kampen hele livet, fra 1935 til nå. Kari ble født i kjellerleiligheten i Normannsgata 28, hvor familien bodde som folk flest; på ett rom og kjøkken. Willy ble født noen spydkast unna, også han hjemme, i Håkons gate. Nå bor Kari og Willy i leiligheten i første etasje i Normannsgata 28, som de kjøpte på 1980-tallet en gang for 190.000 kroner.
Willy og Kari giftet seg i 1955, og så kom det barn, som det etterhvert ble fem av; Vigdis, Turid, Berit, Rune og Per Erling.
Kari gikk på Kampen skole, Willy på Gamlebyen. Krigen og tysk okkupasjon forstyrret imidlertid skolegangen for begge; de måtte flytte rundt i andre lokaler og ha skole der.