Styret2007

 AS/ Kampen Mekaniske Verksted ble startet i 1865 som L. Engebretsen Mek. Verksted. Bedriften lå i Brinken 50 i de bygningene som nå er Kampen Hotel.

Bedriften produserte ovner, komponenter til annen industri og all verdens små-artikler i støpejern og stål som panner, vaffeljern og kniver.   Det var også en stor grad av produktutvikling og mange kom til Engebretsen for å få laget prototyper til forskjellige nyvinninger.

Vlasta Sehnal var blant de første som flyttet inn i Hølandsgata 1 på Kampen (30.10. 1961). Hun flyttet inn sammen med sin mann Rudolf og deres to små barn Vera og Zdenek. Den yngst, Vera, trakk loddet som ga en hjørneleilighet i 7. etasje, med nydelig utsikt over byen og Ekeberg. De følte seg heldige. Den var til og med pen, praktisk, lys og moderne, med trapp og heis. Etter mange år som flyktninger, hadde de funnet en havn. Barna gikk på Kampen skole, St. Sunniva og Vahl skoler. De gikk på skøyter på Jordal, ofte med autografbok for å få underskrifter fra berømtheter som Kuppern og Fred A Maier. Så vokste de opp – og flyttet ut. Mannen døde i 2002, ligger på Gamlebyen Gravlund. Vlasta ble boende i 18 år til.

Bakgrunnen finner vi i dramatisk utenrikspolitikk – med forgrening til Kampen. Etter første verdenskrig ble Tsjekkoslovakia formet som selvstendig felles stat for tsjekkere og slovakere, som en del av Østerrike-Ungarns og Tysklands tap. Som innledning til andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia et første offer for Hitlers ambisjoner og aggresjon, og ble først delvis ”slukt” av Tyskland, etter Munchen-avtalen i 1938 mellom flere store europeiske land. Ingen spurte Tsjekkoslovakia, pussig nok. En stund senere brøt Hitler avtalen og slukte landet helt.

Vesla Vetlesen tar imot oss i den lille, men vakre hagen i Norderhovgata 21. Hun viser stolt frem peonen, som har vokst  i hagen i snart 100 år. Vesla og hennes mann, Leif, kjøpte huset i 1985. Nå bor Vesla alene i 2.etg etter at Leif døde i 2003. Hun er en aktiv dame på 90 år, i fjor kom den siste barneboken ut. Den heter Småkryp og er illustrert med tegninger som hun selv har laget.

Anna Bøe ble født på Kampen 1. mai 1864. I mer enn 37 år redigerte hun ukebladet Urd.

Foreldre til Anna var Hans Simonsen Bøe og Marie Ringstad. Da Anna ble født var faren 56 år og moren 44. Foreldrene flyttet til Kampen på begynnelsen av 1860-tallet, og ble de siste gårdbrukere på Kampen. Bøgata er oppkalt etter ham. Før det hadde familien vært gårdbrukere i Røyken. Annas tre eldre søstre var født i Røyken.

Visste du at vi har hatt en leverandør av lutefisk og tørrfisk på Kampen? I lokalene til det gamle, tradisjonsrike Otto Olsens Røkeri i Normannsgata 16. Røkeriet holdt på her fra 1891 og i nesten hundre år, etterfulgt av Brødrene Andreassens virksomhet, fra ca 1983.

I september 1982 var eplehøsten i frukthagen i Brinken 39 spesielt god. Gravenstenseplene var så store – nesten på en halv kilo – at Katta-eleven Mariann Hansen tilkalte fotograf fra Dagbladet for å dokumentere underet. (Dagbladet 27. september 1982). I avisoppslaget gikk det frem at familien Hansen var urolig for planlagt utbygging av terrasseblokker. «Slemme viljer har fått det for seg at de vil bygge terrassehus i den fine skråningen her hvor vi bor. Står det opp til oss, skal de iallfall aldri få viljen sin, sier Mariann. Som forståelig nok har god støtte både hos foreldre og naboer på Kampen i sitt syn i denne saken»

Anton Hansen, dansk tegner og satiriker, bosatt i det daværende Kristiania fra 1918 til 1924. Han spilte i disse årene en ikke ubetydelig rolle i byens radikale miljøer, ikke minst som illustrat0r og delvis, redaktør i tidsskriftet MOT DAG. I Erling Falks radikale bevegelse med samme navn, ble han en av de tidligste medlemmer, innmeldt allerede i april 1922. Han virket også som tegner i da¬ værende SOCIAL-DEMOKRATEN (fra 1923 ARBEIDER¬ BLADET). Videre i det satiriske tidsskrift EXLEX, hvor han nok fikk noe av sitt gjennombrudd.

Jordal idrettspark ble tegnet av Eyvind Strøm og åpnet i 1936. Strøms opprinnelige perspektivtegning viser fotballbane, håndballbane, amfi, 4 tennisbaner og friidrettsanlegg. Amfiet ble plassert i gropa etter leiruttaket til Jordal teglverk, som ble nedlagt i 1914.