Vlasta Sehnal- 100 åring i Hølandsgata 1

Vlasta Sehnal var blant de første som flyttet inn i Hølandsgata 1 på Kampen (30.10. 1961). Hun flyttet inn sammen med sin mann Rudolf og deres to små barn Vera og Zdenek. Den yngst, Vera, trakk loddet som ga en hjørneleilighet i 7. etasje, med nydelig utsikt over byen og Ekeberg. De følte seg heldige. Den var til og med pen, praktisk, lys og moderne, med trapp og heis. Etter mange år som flyktninger, hadde de funnet en havn. Barna gikk på Kampen skole, St. Sunniva og Vahl skoler. De gikk på skøyter på Jordal, ofte med autografbok for å få underskrifter fra berømtheter som Kuppern og Fred A Maier. Så vokste de opp – og flyttet ut. Mannen døde i 2002, ligger på Gamlebyen Gravlund. Vlasta ble boende i 18 år til.

Vlasta er født i 1919, oppvokst i Tsjekkoslovakia. Tidlig under andre verdenskrig måtte hun og mannen flykte fra de tyske okkupantene. Hvorfor? Jo, de hadde hjulpet noen andre med å flykte til Australia og fikk takkekort fra dem. Postmannen rådet dem til å flykte så fort de kunne. Dermed ble det flukt til Østerrike. Like etterpå kom politiet på døra deres. Så levde de på flukt. Først Wien, deretter flyktningeleir i Salzburg fra 1951. En norsk kommisjon dukket opp i leiren. De ønsket bl a å få en skredder til Norge. Siden hennes mann var skredder, takket han ja til tilbudet. Det nye kommunistiske styret i Tsjekkoslovakia gjorde det uholdbart å flytte hjem. Det ble først Brønnøysund, og så brakkeliv i Drammen og så Kampen.

Av 64 leiligheter gikk 25 til flyktninger fra Tsjekkoslovakia. Dermed var de mange med tilsvarende bakgrunn. Vlasta sier at de ble et godt, sammensveiset miljø i den nye 11. etasjer høye blokka, også kalt Høyblokka på folkemunne.  Alle kjente alle. Av de opprinnelige beboerne fra Tsjekkoslovakia, ble Vlasta den lengstboende. Hun flyttet ut i januar 2020, over 100 år gammel, til Romsås sykehjem, der hun trives og får god pleie. Vi hadde en kort og hyggelig samtale på telefon (for å unngå Corona-smitte). På det originale spørsmålet om hvordan hun er blitt så gammel, svarer hun blidt at hun har ingen oppskrift, men det er lurt å holde seg i ro!

Kilder: Kristin B. Feragen, Aasmund Vik, Hallvardsvaka nr 4 – 2015, Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening 1950 – 1970, Jubileumsblad, samt telefonsamtaler med Vlasta Sehnal og hennes datter Vera Edlund  juni 2020.