«Postmann Thor» gikk med posten på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er tatt av John Dahling (1926 – 2003) som drev fotobutikk på Nedre Kampen fra slutten av 1960-tallet og frem til 1987.
Postmann Thor var en kjent figur på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er fra 1970, og han har på seg Postens sommeruniform i brungrønn farge med knapper og striper i gult metall. Stripen på jakke-ermene viser at Thor var budformann. Denne uniformstypen ble innført i 1962, og var, med mindre endringer, i bruk til 1985. I den varmeste sommertiden var det tillatt å gå uten uniformsjakke og slips, men uniformsreglementet forutsatte da at skjorteermene var oppbrettet og at det ikke ble brukt bukseseler eller vest. Fra 1967 ble det også, under samme forutsetninger, tillatt å gå uten lue.

En immigrant på Kampen oppfattet raskt at bydelen tapte meget da musikk-lysthuset ble revet. Paviljongen ga det vakre friareale liv. I mellomkrigsårene var det hornmusikk ukentlig. Kampianere fikk familiebesøk til torsdagskonsertene. Hele plassen var full av mennesker og madam Iversen solgte is, brus og godterier fra en kjerre i porten til «Slottet».
«Far tok alltid skalk på hodet da han skulle til parken», forteller en pen Kampen-dame, som nok vaker rundt de snes år. Parken var så annerledes, sies det- en bred vei fra Fetsundgaten opp til «Svømmeren», utsikten var bedre og det var noen imponerende portstolper.

Kampen sett fra Sommerfrydløkken.
Månedens fotografi viser Kampen sett fra sydvest.
I bakgrunnen til venstre ser vi husrekken på skrenten i Norderhovgata. Mot høyre skimter vi tårnet på den nybygde Kampen kirke. Skrått fra høyre og ned mot venstre ligger gårdene i Hagegata; nr. 50 og 52 er delvis skjult bak trærne.
Fotografiet må være tatt mellom 1890 og 1896, fordi husrekken i Hagegata stod ferdig i 1890. Kjølberggata 25 og 27 og Nannestadgata 2 kom først seks år senere, og disse ville ha skjult Hagegata fra fotografens ståsted.
Og fotografens ståsted må ha vært midt i Sommer-frydløkken.

Det er gjort flere funn fra vikingtiden som viser at det bodde vikinger på Kampen, eller Berg som området het først.

Bildet viser et sverd som ble funnet i 2001 i bakgården på Trysilgata 5. Mer enn hundre år tidligere, da vannbassenget på toppen av Kampen Park skulle anlegges i 1885-86 ble det også gjort funn. Det dukket opp beinrester og man var først sikker på at det lå en mystisk forbrytelse bak. Etter at Universitet hadde fått tilsendt og undersøkt funnet ble det konstatert at det var beinrester både fra mennesker og dyr og at det var veldig gammelt. Senere dukket det opp enda mer; flere beinrester, to sverd, hjelmer og økser, men dette ble dessverre ikke tatt vare på.

Vår leder Arne Kristiansen tar oss med på en vandring på Kampen torsdag 5.september. Fremmøte Rolf Hofmos gate/ Hedmarksgata kl 18

Dette bildet  til venstre er fra  1953, og det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen på bildet eller kjenner igjen situasjonen. De fleste elevene som gikk på Kampen skole møtte opp en snau time før undervisningen startet for å spise frokost sammen i den store spisesalen. Her ble det servert skonrok eller knekkebrød og vanlige brødskiver med ost, syltetøy, leverpostei eller rogepostei. Det var melk, og til slutt frukt eller grønnsak. Elevene marsjerte inn klassevis under kyndig anvisning fra tilsynslærerinnen med høy, streng stemme og en stor bjelle til hjelp. Det var ikke lov å snakke sammen, og hendene måtte være rene. De eldste elevene fikk sitte øverst i salen, og «småungene»
satt naturligvis nederst. Alle måtte spise opp maten sin som var porsjonert ut til hver, og for de ekstra sultne var det selvfølgelig mulig å få mer.

Anne Lise kommer opprinnelig fra Torshov, men flyttet til Kampen i 1987. Hun er utdannet servitør på Sogn Yrkesskole. Hun har arbeidet på Peking House og Hotel Continental, og fra 1985-86 arbeidet hun som restaurant-sjef på Smuget.
I mai 1986 startet hun Kampens første kafè, Kafè Lars, som ble veldig godt mottatt av sultne og tørste Kampianere. Kafèen ble et viktig møtepunkt for alle, og det var der, sammen med Joronn Dahl og Kirsti Aasen, idèen om kombinasjonen Kro- og Kirkekor ble unnfanget. Dirigent Vigdis Simonsen var også med helt fra starten.

– Som 17-åring flyttet jeg inn i Elverumgaten 15
til mine to kusiner som bodde der. Jeg ønsket å finne et arbeid i byen. Året var 1920. Mine kusiner var syersker på en skjortefabrikk, og der fikk jeg også begynne å arbeide.
Elverumgaten 15 besto av to gamle, gråmalte hus som lå tett inntil hverandre. Vi bodde i annen etasje og hadde vindu ut mot Kampen Menighetshus. Inngangen var ganske stor, og på hver side bodde det familier med mange barn – til tross for at leilighetene var små.
I annen etasje var det tre små leiligheter – trappen opp var bratt og smal – og i en av leilighetene bodde vi. Tvers over gangen bodde en familie med fire barn – faren var snekker på en kassefabrikk i nærheten. En liten familie etter datidens størrelse, og den familien hadde vi mye hygge sammen med.

«Det var vår egen by», kalte vår historiker Erik Melvold sin artige Oslobok som utkom i 1990.
Mange er nok opptatt av var, også når det gjelder Kampen. Ingen er vel i tvil om at vår bydel er vakrere i dag, enn den tidligere noengang har vært. Men mange eldre mennesker savner det
pulserende liv som engang preget Kampen. Butikker, håndverkere og industri er blitt borte. Kampen Vels leder, Wenche Halvorsen fortalte i et radioprogram sommeren 1993, at det en gang var en liten tobakksfabrikk i Brinken. (Om denne mangler historielaget opplysninger).
Også i Nannestadgaten har det vært industri. A. Hansens Jern- og Metalvarefabrik ble etablert i Nannestadgaten 7 i 1898. Bedriften ble senere kjent som «Metal-Hansen».

Willy Mikkelsen var født i 1928 på Kongsberg, men flyttet til Oslo som ung mann i 1949. Omtrent ti år senere etablerte han Willy Skredderservice i Hagegata 32.

Et viktig vendepunkt for Willy Mikkelsen var da han på slutten av 1950-tallet ble medlem av de homofiles organisasjon Det norske forbundet av 1948: En ny verden åpnet seg – han var ikke lenger alene! Snart ble han et viktig sosialt midtpunkt i organisasjonen – og fra midten av 1960-tallet hadde han sentrale verv som sekretær, og for en kortere periode rundt 1970, som formann.