Elverumgaten 15 i 1920-årene

– Som 17-åring flyttet jeg inn i Elverumgaten 15
til mine to kusiner som bodde der. Jeg ønsket å finne et arbeid i byen. Året var 1920. Mine kusiner var syersker på en skjortefabrikk, og der fikk jeg også begynne å arbeide.
Elverumgaten 15 besto av to gamle, gråmalte hus som lå tett inntil hverandre. Vi bodde i annen etasje og hadde vindu ut mot Kampen Menighetshus. Inngangen var ganske stor, og på hver side bodde det familier med mange barn – til tross for at leilighetene var små.
I annen etasje var det tre små leiligheter – trappen opp var bratt og smal – og i en av leilighetene bodde vi. Tvers over gangen bodde en familie med fire barn – faren var snekker på en kassefabrikk i nærheten. En liten familie etter datidens størrelse, og den familien hadde vi mye hygge sammen med.
I den innerste leiligheten bodde det også noen snekkere som innimellom festet og hadde det svært så moro. Da kunne det bli svært så problematisk å komme opp og ned trappa at det hørtes lange veier.
Familiene rundt oss strevde og jobbet for å få endene til å møtes og for å få det best mulig. Allikevel var barnedødeligheten stor, og bare i vårt hus var det flere små barn som døde i løpet av de årene vi bodde der.
Fra inngangsdøra kom vi rett inn på kjøkkenet. Der hadde vi både elektrisk komfyr og kokeplate, noe som var svært moderne på den tiden. Elektrisk lys var det godt å ha. Vann var ikke innlagt, så det hentet vi i kjelleren i nabohuset, der var det vannspring.
På grunn av det elektriske lyset, var det ikke så mørkt og skremmende å hente vann i sene kveldstimer. Og fra de store opplyste vinduene på på Kampen Menighetshus ble området rundt lyst og fint.
Ute i gården sto vanntroa, så hestene skulle få nok å drikke. Det hendte at vi fikk ubudne gjester i leiligheten vår, kakkelakkene kunne til tider bli svært så plagsomme. Allikevel – å tenke tilbake alle disse årene – så var det en hyggelig tid.