Med festmiddag og bursd’alag skal det feires at byens eldste speidertropp, 17. Oslo speidergruppe-Kampianerne fyller 100 år. Gruppen samler til sammen ca 100 aktive speidere fra 8 år og oppover. Gruppen består av småspeidere, speidere og rovere. Dessuten finnes et St. Georgs gilde for «pensjonerte speidere» som prøver å hjelpe til. I disse 100 år har det vært drevet aktiv speiding, unntatt 1940-1945 da speiderarbeidet var forbudt. Speiding er friluftsliv og det har vært praktisert fra tidenes morgen. Første fjelltur med telt ble gjennomført i 1925. Den gang foregikk turene med brask og bram og flagg og banner hadde en med i front. Det var før krigen, senere har nok utstyret og formen endret seg til noe mer praktisk.

Om ikke lenge vil Ensjø-byen være ferdig utbygd og området forvandlet til en helt annen verden. Men når gammelt industriområde viker veien for boliger, er det mye industrihistorie som forsvinner inn i evigheten!
A/S Levahn Motor Co. (opprinnelig Levanger og Rahn) var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer. Det hele startet i et fabrikklokale i Pilestredet i 1906. I 1917 kjøpte bedriften Ensjø Teglverk i Hedmarksgata 25( nå Rolf Hofmos gate 20) som hadde vært i drift siden 1855, basert på den gode leiren i området. Der fortsatte de sin virksomhet som motorfabrikk i den gamle teglsteinsbygningen som ble oppført en gang mellom 1896 og 1900.

Stengt inne i leiligheten som brant, valgte Karoline Aspøy å kaste sønnen Brage fra 3. etasje og ned på en luftpute på gaten. To-årig Brage landet trygt på puten og så hoppet Aspøy selv ned. De mistet alt de eide, men reddet livet da bygården i Bøgata 30 begynte å brenne klokka seks om morgenen 21.november 2001.

Melding fra Bymuseet etter vår vandring i går kveld: ” Fantastiske tilbakemeldinger fra publikum og ansatte ved museet. Hele 350 byhistorieinteresserte fra start til slutt, det er ikke dårlig gitt. Takk for at dere ville bidra til Bymuseets “Kjenn din by” program. Hilsen Helene H.”

Lederen i historielaget, Arne Kristiansen, var vår kjentmann på vandringen. Vi startet ved kirken og hadde stopp i trappa ved skolen og avsluttet det hele ved “En svømmer” i Kampen park.

Og så gikk noen av oss til Kampen Bistro, som feiret 17 år.

I årene 1968 til -70 ble Frysja kunstsenter øverst i Akerselva etablert. Gjengen besto av studenter på Statens Kunstakademi og Kunst- og Håndverkskolen. Mange av oss hadde behov for et sted å bo, så i 1970 inngikk kunstsenteret en avtale med Oslo Kommune om å leie tomme hus på 1-måneds kontrakter. Tre bolighus ved senteret på Frysja, og Hurdalsgata 7 på Kampen ble tilbudt kunstnerne. Huset var rivningstruet, skakt og skeivt, verandaen på framsiden lente seg faretruende utover, og lysegrønn maling hang og slang på veggene. Det var spikret bord foran knuste vinduer. I første etasje til høyre, der det i gamle dager var melkebutikk, bodde Karl Johan Andersen, gammel krigsseiler. Han hadde 8 bilder av kong Haakon på veggene. Han ventet på gamlehjemsplass og bodde bare noen måneder sammen med oss i huset.

Publikum har talt: ønskevandring i de gamle arbeiderstrøkene på Tøyen og Kampen 4.9.2018
Tøyengata er hovedgata i det gamle arbeiderstrøket på Tøyen. På samme tid er det også en gate som i nyere tid er preget av innvandring og gentrifisering. Det tidligere arbeiderstrøket er fortsatt synlig i dagens arkitektur og Gråbeingårdene står som monumenter over østkantens sosial – og bolighistorie.

Fra Enerhaugen til det som kan kalles den ekte «kardemommeby» finner vi Kampen. Det er her Torbjørn Egner vokste opp og som har inspirert mye av hans forfatterskap. Området er preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet der fabrikkpiper, teglsteinsbygninger, kirke og trehus står i skjønn forening og minner oss om hva dette stedet en gang var – et industri og boligområde for byens arbeidere.

Turguider: Marte Ofstad, Interkulturelt Museum og Arne Kristiansen, Kampen historielag.

Fremmøte Tøyengata 38 B kl 18. Vandringen på Kampen starter ved kirken ca kl 1845.

På Kampen var det tidligere to speidergrupper. Oslo 17. Som holdt til i Hølandsgata (Senere i Hagegata) og Oslo 63.KFUM som hadde tilhold i Kampens Menighetshus.
Jeg begynte som Ulvunge eller småspeidern som vi også ble kalt i Oslo 63. KFUM Speidergruppe som åtteåring i 1952. Gerd Knatterød, som bodde i Normannsgata var leder for ulvungene og også for jentene. Meisene som de ble kalt. Jeg kan ikke huske annet enn at det var en hyggelig ting å møtes der en ettermiddag/kveld i uken.

Dagbladet skrev:”Gallerieier Joronn Dahl har klart det bortimot umulige. I August åpner hun dørene for utstilling med Günter Grass i Galleri Kampen”
Noen gange har man behov for en udstilling, hvor galleriet kan få lidt ekstra oppmerksomhet. Så derfor skrev jeg til Günter Grass, som foruden å være en verdensberømt forfatter tillige var en fremragende billedkunstner, for å spørge om han havde lyst til å udstille hos meg. Den eneste referanse jeg nevnede i, brevet, var at hans redaktør i danske Gyldendal, var en ven av mine forældre.

Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad med undertittel Morgenposten, hadde stor utbredelse på slutten av 1800-tallet. Den fikk fotfeste blant arbeiderklassen og mange av innflytterne til Christiania trengte en upretensiøs og billig avis. Avisa ble populært kalt «Sværta».

Jeg er født i en gammel leiegård på Kampen i 1918. I første etasje i Hakadalsgt. 1 hadde vi en liten ett-roms leilighet. Inngang fra gården under en svalgang. I stua var det plass til en kommode, en skinnsofa, et bord og fire stoler, en barneseng og mammas tråmaskin. På kjøkkenet var det en svart vedovn med damphette, vedkasse ved siden av ovnen. Foran vinduet et lite spisebord og to stoler. Det var elektrisk lys i leiligheten og innlagt vann (vask). Da vi slo ut sofaen om kvelden, måtte vi skyve bordet bort til vinduet.
Hvordan man kunne få plass til juletre i denne lille leiligheten kan jeg ikke forstå, men jeg har et svakt minne om at vi gikk rundt juletreet. Mamma, pappa og jeg med mine to skamler for å danne en ring. Skamlene het «Lillegutt» og «Kåre».