I september 1982 var eplehøsten i frukthagen i Brinken 39 spesielt god. Gravenstenseplene var så store – nesten på en halv kilo – at Katta-eleven Mariann Hansen tilkalte fotograf fra Dagbladet for å dokumentere underet. (Dagbladet 27. september 1982). I avisoppslaget gikk det frem at familien Hansen var urolig for planlagt utbygging av terrasseblokker. «Slemme viljer har fått det for seg at de vil bygge terrassehus i den fine skråningen her hvor vi bor. Står det opp til oss, skal de iallfall aldri få viljen sin, sier Mariann. Som forståelig nok har god støtte både hos foreldre og naboer på Kampen i sitt syn i denne saken»

Anton Hansen, dansk tegner og satiriker, bosatt i det daværende Kristiania fra 1918 til 1924. Han spilte i disse årene en ikke ubetydelig rolle i byens radikale miljøer, ikke minst som illustrat0r og delvis, redaktør i tidsskriftet MOT DAG. I Erling Falks radikale bevegelse med samme navn, ble han en av de tidligste medlemmer, innmeldt allerede i april 1922. Han virket også som tegner i da¬ værende SOCIAL-DEMOKRATEN (fra 1923 ARBEIDER¬ BLADET). Videre i det satiriske tidsskrift EXLEX, hvor han nok fikk noe av sitt gjennombrudd.

Jordal idrettspark ble tegnet av Eyvind Strøm og åpnet i 1936. Strøms opprinnelige perspektivtegning viser fotballbane, håndballbane, amfi, 4 tennisbaner og friidrettsanlegg. Amfiet ble plassert i gropa etter leiruttaket til Jordal teglverk, som ble nedlagt i 1914.

Mine foreldre, Abel og Martha Kirschner, drev “Tekstilhjørnet” i Bøgata 25 i 1950 og -60 årene, i det lille hjørnelokalet som i dag er en del av Bunnpris. Tekstilhjørnet var en av datidens mange små manufaktur- og kortevareforretninger, der en kunne få alt fra trådsneller til forskjellige plagg. I butikkens to store vinduer var det utstilt et assortert vareutvalg. Jeg husker best det store glass-skaper med Gütermanns sytråd på sneller. Bak disken regjerte «personalet» – som regel min mor. Dette var en typisk «mann og kone»-butikk. Bak disken, bak en halv-vegg, sto en vannkoker og en liten benk til å lage mat på. Når det ikke var kunder, sydde Martha gardiner etter mål på sin Bernina, som sto bak disken. Gardiner var ettertraktede varer i gjenoppbyggingens Norge. Det var flere liknende butikker i området, og mine foreldre tok seg nok nær av at kunder stadig spurte om dette var «jødebutikken». De måtte bite det i seg. Dessverre er det et faktum at slike benevnelser var vanlige, og er det også i dag.

Vi ønsker alle våre lesere en god sommer

18.juni 1960 ble Anne-Lise og jeg gift i Kampen kirke, og vi flyttet inn i det nye huset vårt. Ikke alle unge, nygifte kan gjøre det i våre dager. Presten som viet oss, sa at jeg hadde hatt mye medgang både på og utenfor idrettsbanen, og jeg skal ærlig innrømme at det er tilfellet. Hittil har jeg nok vært en av de få utvalgte som fru Fortuna skjenker sin gunst.

På 1800 tallet frem til første verdenskrig bodde det en koloni italienere i Grue gate 18 og 20 på Kampen. Det var i alt 27 personer ved årsskiftet 1900.

Frank Varner ble født i 1937 og vokste opp i Sigurds gate 20 på Nedre Kampen. Han gikk på Kampen skole. Han åpnet sin første butikk på Grûnerløkka i 1965. Han døde i 2001, 64 år gammel.

I løpet av sommeren vil vi sammen med Oslo Byes Vel henge opp et blått skilt i Sigurds gate 20

Innenfor porten i Brinken 55 står en sliten og lutende vannpost, montert over en spillvannskum. Den er eiendommens eneste vannkilde. Vann og avløp er ikke innlagt. Det bæres i bøtter.

Ingeniør F. Selmer var byggmester, og dette var det første bygget hvor han benyttet armering i gulvene. Fundamenteringen hadde startet allerede i desember 1910 og bygningen var innflyttingsklar i januar 1912.