Hølangsgate 1. Foto; Amund Eriksen

Bakgrunnen finner vi dramatisk utenrikspolitikk – med forgrening til Kampen. Østerrike-Ungarn omfattet blant annet tsjekkere, slovakere og en del tyskere. Etter første verdenskrig ble Tsjekkoslovakia formet som selvstendig felles stat for tsjekkere og slovakere, som en del av Østerrike-Ungarns og Tysklands tap. Som innledning til andre verdenskrig bleTsjekkoslovakia et første offer for Hitlers ambisjoner og aggresjon, og ble delvis ”slukt” av Tyskland, etter Munchen-avtalen mellom flere store europeiske land. Ingen spurte Tsjekkoslovakia, pussig nok.

Butikken min, Halvorsens kolonial i Skedsmogata 1 fylte 100 år 9. juni 1979. Jeg ville gjøre noe spesielt denne dagen,
på Kampen, for Kampen. Butikken ble flyttet ut i gata. Politiet sperret Skedsmogata for trafikk og vi satte ut langbord som ble dekket med boller og brus, kaffe og kaker. Ingen ting kostet noe for kundene, jo forresten, vi solgte brød for 100 øre, selvfølgelig. Skolemusikken kom, uten at jeg visste noe om det. Det ble en hyggelig dag for meg og jeg tror også for folk på Kampen.

Kampen historielag avholder de 2 utsatte årsmøtene (for 2019 og 2020) onsdag 27. oktober kl.18.00 i storsalen i Kampen bydelshus.

Kl. 19.00, også onsdag 27. oktober, arrangerer vi åpen temakveld storsalen i Kampen bydelshus. Tema for dette møtet er “livet på Kampen i nyere tid”. To generasjoner fra familien Halvorsen, Wenche og Heidi, forteller om barndom, ungdoms- og voksenliv i etterkrigstiden og fram til nå. Vi regner med å åpne dørene til dette kl. 18.45 når årsmøtet er ferdig.

Vi starter årsmøtet 27. oktober kl.18.00 i storsalen i Kampen bydelshus.
Vi fortsetter med temakveld kl. 19.00 samme sted. Tema for dette møtet er “livet på Kampen i nyere tid”. To generasjoner fra familien Halvorsen, Wenche og Heidi, forteller om barndom, ungdoms- og voksenliv i etterkrigstiden og fram til nå.
I september arrangerte vi en vandring i “det moderne Kampen”. Dette temaet viderefører vi i et møte i november, dato vil sendes ut så raskt det lar seg gjøre.

Lorange og Arne Kristiansen

Normannsgata 29

Endelig kunne historielaget tilby et levende, fysisk arrangement! 50 interesserte var med på byvandring på Kampen i kveld med tema «nyere tid»: saneringstrusselen på 50-70-tallet, planer og «motplaner», nybygg, rehabilitering, ny bruk og gradvis modernisering.

Les om huset her på hjemmeiden Stikkord Vognmann Steen

Avduket i dag av Trine Skei Grande

Vandring gjennom det moderne Kampen, onsdag 22.9, kl. 18.00.

Oppmøte: ved Tjekkerblokka, Hølandsgata 1.

Guider: Robert Lorange og Arne Kristiansen.

Turen går oppover Kampen og vil ta for seg utviklingen gjennom siste halvdel av forrige århundre og fram til i dag; Forfall og fraflytting, saneringstrusselen på 1950-70-tallet, byfornyelse med bevaring og rehabilitering, riving av gamle bygg av ulik kvalitet, eksempler på nybygg og presentasjon av den gradvise moderniseringen av Kampen i perioden. Vi ser på ulike boligprosjekter og lokale institusjoner etablert gjennom de siste 70 år, som er med på å gjøre Kampen til den spennende bydelen den er i dag.

Kampen skole har adresse Normannsgata 57 på Kampen, Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Den er en barneskole og ble oppført i 1888 med Ove Ekman som arkitekt. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur.
Skolen ble utvidet med en ny bygning i 1902 og fikk da totalt 40 klasserom. Kampen skoles musikkorps ble stiftet i 1906 av William Farre, og er byens nest eldste skolekorps, etter Møllergata fra 1901. Skolen hadde sitt høyeste elevtall rundt 1913 med 1 946 elever.

Mustad

Da Mustad overtok Christiania Hesteskosømfabrik i Sverres gate 4 på Nedre Kampen i 1909, overtok de også datterbedriften Bergedorf utenfor Hamburg. Stor etterspørsel etter hesteskosøm på kontinentet gjorde at de fleste sømmaskinene ble flyttet til fabrikken i Tyskland. Dermed ble det ledige lokaler på Kampen, og for Mustad betydde ledige lokaler nye muligheter. Bedriften bestemte seg for å utnytte dem til å konstruere og installere treskruemaskiner. Noen av dem ble sendt til Duclair, men åtte maskiner ble satt i drift på Kampen. I 1912 fremstilte det mekaniske verkstedet også skruemaskiner etter modell av  amerikanske maskiner.

Vi har jo statistikker, folketellinger og branntakster å basere oss på, men hvordan arbeidere og fattigunger egentlig hadde det i Christianias forstad Kampen for ca. 150 år siden, vet vi ikke så mye om.
En av de få autentiske kildene til oppvekst på denne tiden, er Nicolai Heiestad (1868-1949).
Familien hans var fattig og bosituasjonen var ustabil. Hele tiden ble de sendt på dør av sinte gårdeiere, og faren var alltid på jakt etter arbeid. De bodde i rå og kalde kjellerrom og i små fattigslige leiligheter uten kjøkken. Han bodde på Vaterland, Fjerdingen og Vika, på Kampen, Sagene og Grünerløkka. På Kampen flyttet de til Ullensakergata 7 på slutten av 1870-tallet.