Bildet av gutta er tatt i Kampen park høsten 1942. Erik Sørensen seksår, Roger Gulbrandsen sju år og Terje Gulbrandsen fem år.
Vi vokste opp under krigen og da var det jo litt dårlig med mat. Det var populært å gå på epleslag. Hagen til Bastiansen var god å ha.

Bøgata strekker seg fra Normannsgate til Kampen park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Den var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger.

Dette herlige bildet hadde vi på forsiden av 1994 kalenderen – men vi har ikke originalfotoet i arkivet, og vet ikke hvor det kommer fra heller. Men fergeturen foregikk på Krøderen, og kåpene, hattene og håndveskene er umiskjennelig tidlig 50-tall. Da var nok ikke kravene til sikkerhet ved personbefordring så strenge som i dag.

For de mange innvandrere på Kampen må vel månedens kalenderbilde fortone som hentet fra fjernsynsserien “Fleip eller fakta”. Men faktisk var trikken et kjært trekk i bybildet gjennom 60 år.

I januar 1896 gikk en gruppe damer og herrer sammen om å stifte foreningen “Foreningen for arbeidshjem for barn”. Foreningen skulle være “som en fortsættelse av en siden 1870-aarene virkende sy- eller klippeforening og hadde til formaal at gi folkeskolens barn lyst og adgang til nyttig beskjæftigelse utenfor skoletiden.” Et sted å være dersom fritida ble for lang.

Caltex-stasjonen ble bygget i 1957. På tomten stod det et garasjeanlegg, som ble revet for å gi plass til stasjonen. Aage Pedersen, som kom fra Sagene, ble forhandler på den nye stasjonen. Han hadde tidligere jobbet på Caltex i Hegdehaugsveien.

Dette gatenavnet er gammelt – og pussig, dansk som det er. På norsk skulle det nemlig hete “brekka”, det vil si bratt bakke, kanskje som betegnelse på kneika opp fra Kampen Mekaniske Verksted til Kampens gate. Før 1871 het denne veistubben Underhaugsveien og resten Brinken. Da man ikke kunne ha to “underhaugsveier” i byen, fikk hele stekket tilbake sitt gamle navn, Brinkens gade.

Tobakksfabrikk på Kampen? Det skal ha vært en tobakksfabrikk på Kampen før århundreskiftet, der det blitt sagt. Ja, det er ganske riktig, det har det vært. Men hvor lå denne fabrikken?