MANDAG 24. FEBRUAR KL 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET Ellen Vahr forteller fra romanene Gaven og Miss Marie og historienes tilknytning til Kampen. Ellen Vahr er forfatter og foredragsholder og har skrevet inspirasjonsbøker og romaner. For sin debutroman Gaven ble hun nominert til Bokhandlerprisen i 2016. Gaven handler om hennes tipptippoldemor Anne Brannfjell, Norges mest kjente kloke kone, som gikk i lære hos den berømte kloke kona på Kampen, Beret Kampen. Nå er Ellen aktuell med romanen Miss Marie, inspirert av bestemoren Thea. Hun var datter i bakerfamilien Thoresen i Norderhovgata 18, og reiste til Amerika som ung i 1916.

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) er en av våre viktigste og mest avholdte arbeiderdiktere. Til tross for sitt korte liv rakk han blant annet å gi ut diktsamlingene På stengrunn (1925) og På gjensyn (1926). Skildringene av livet og menneskene på Oslos østkant og kjærligheten til selve byen er et gjennomgangstema i hans diktning. I 1973 gikk seks norske musikere sammen om albumet «På stengrunn» – 16 sanger av Rudolf Nilsen. Plata ble en umiddelbar klassiker og står igjen som en av de største suksessene fra den norske visebølgen på 1970-tallet.Det nye albumet «På gjensyn» ble lansert før jul. Musikerne er de samme som i 1973, bortsett fra at Lillebjørn Nilsen har gått ut og Pål Moddi Knutsen har kommet inn.

her er spillelista fra konserten:

Betagende vakker er altertavlen i Kampen kirke. Motivet er inspirert av Bibelens ord om Jesus oppstandelse. Vi ser engelen forkynne for kvinnene ved graven:- Han er ikke her. Han er oppstanden. Ifølge evangelisten Markus er kvinnene Maria Magdalena, Maria, mor til Jacob den yngre, og Salome. Kunstneren Axel Ender utformet selve motivet i fem altertavler. Den første – originalen- malte han til Kampen kirke. Den ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22.mai 1884, to år etter at kirken ble vigslet. Utenlandske turister som besøker Kampen kirke gjenkjenner straks kunstverket, og forteller om reproduksjoner i sine respektive hjemland.

Kari og Willy Olsen har bodd på Kampen hele livet, fra 1935 til nå. Kari ble født i kjellerleiligheten i Normannsgata 28, hvor familien bodde som folk flest; på ett rom og kjøkken. Willy ble født noen spydkast unna, også han hjemme, i Håkons gate. Nå bor Kari og Willy i leiligheten i første etasje i Normannsgata 28, som de kjøpte på 1980-tallet en gang for 190.000 kroner.
Willy og Kari giftet seg i 1955, og så kom det barn, som det etterhvert ble fem av; Vigdis, Turid, Berit, Rune og Per Erling.
Kari gikk på Kampen skole, Willy på Gamlebyen. Krigen og tysk okkupasjon forstyrret imidlertid skolegangen for begge; de måtte flytte rundt i andre lokaler og ha skole der.

Kampenjenta Heidi C. Huitfeldt fortalte om utviklingen fra gårdsanlegget Berg til bydelen Kampen, med utgangspunkt i hennes bok fra 2018, Fra Berg til Kampen. Hun så på de historiske epokene fra vikingtid fram til 1880-tallet. Hvordan tok arbeiderbydelen form? Hvor gikk de første gatene? Hvor sto de første husene? Hvordan utviklet befolkningen seg? Hvorfor, og hvordan, ble skolen, kirken og parken anlagt akkurat der de ligger? Heidi kom også inn på bakgrunnen for stedsnavnet Kampen.

«Postmann Thor» gikk med posten på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er tatt av John Dahling (1926 – 2003) som drev fotobutikk på Nedre Kampen fra slutten av 1960-tallet og frem til 1987.
Postmann Thor var en kjent figur på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er fra 1970, og han har på seg Postens sommeruniform i brungrønn farge med knapper og striper i gult metall. Stripen på jakke-ermene viser at Thor var budformann. Denne uniformstypen ble innført i 1962, og var, med mindre endringer, i bruk til 1985. I den varmeste sommertiden var det tillatt å gå uten uniformsjakke og slips, men uniformsreglementet forutsatte da at skjorteermene var oppbrettet og at det ikke ble brukt bukseseler eller vest. Fra 1967 ble det også, under samme forutsetninger, tillatt å gå uten lue.

En immigrant på Kampen oppfattet raskt at bydelen tapte meget da musikk-lysthuset ble revet. Paviljongen ga det vakre friareale liv. I mellomkrigsårene var det hornmusikk ukentlig. Kampianere fikk familiebesøk til torsdagskonsertene. Hele plassen var full av mennesker og madam Iversen solgte is, brus og godterier fra en kjerre i porten til «Slottet».
«Far tok alltid skalk på hodet da han skulle til parken», forteller en pen Kampen-dame, som nok vaker rundt de snes år. Parken var så annerledes, sies det- en bred vei fra Fetsundgaten opp til «Svømmeren», utsikten var bedre og det var noen imponerende portstolper.

Kampen sett fra Sommerfrydløkken.
Månedens fotografi viser Kampen sett fra sydvest.
I bakgrunnen til venstre ser vi husrekken på skrenten i Norderhovgata. Mot høyre skimter vi tårnet på den nybygde Kampen kirke. Skrått fra høyre og ned mot venstre ligger gårdene i Hagegata; nr. 50 og 52 er delvis skjult bak trærne.
Fotografiet må være tatt mellom 1890 og 1896, fordi husrekken i Hagegata stod ferdig i 1890. Kjølberggata 25 og 27 og Nannestadgata 2 kom først seks år senere, og disse ville ha skjult Hagegata fra fotografens ståsted.
Og fotografens ståsted må ha vært midt i Sommer-frydløkken.

TORSDAG 24. OKTOBER KL. 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET
Sarabråten – en perle i Østmarka. Sarabråtens historie og betydningen for friluftslivet v/Lars Rogstad
Foredraget vil presentere Sarabråtens rikholdige historie, og ikke minst mange av de spennende og berømte menneskene som besøkte stedet i Thomas Heftyes tid.
Hva var det som gjorde at dette litt bortgjemte stedet langt inne i svarte skauen fikk så stor betydning for åndseliten på 1800-tallet? Hit kom Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull, Jonas Lie og Henrik Ibsen. Hit kom konger og dronninger, prinser og prinsesser fra inn og utland, og høytstående fortetningsfolk og profilerte redaktører. Lars vil også si noe om hva Sarabråten har betydd for turfolket og friluftslivet på denne kanten av byen.

Det er gjort flere funn fra vikingtiden som viser at det bodde vikinger på Kampen, eller Berg som området het først.

Bildet viser et sverd som ble funnet i 2001 i bakgården på Trysilgata 5. Mer enn hundre år tidligere, da vannbassenget på toppen av Kampen Park skulle anlegges i 1885-86 ble det også gjort funn. Det dukket opp beinrester og man var først sikker på at det lå en mystisk forbrytelse bak. Etter at Universitet hadde fått tilsendt og undersøkt funnet ble det konstatert at det var beinrester både fra mennesker og dyr og at det var veldig gammelt. Senere dukket det opp enda mer; flere beinrester, to sverd, hjelmer og økser, men dette ble dessverre ikke tatt vare på.