Kampenjenta Heidi C. Huitfeldt fortalte om utviklingen fra gårdsanlegget Berg til bydelen Kampen, med utgangspunkt i hennes bok fra 2018, Fra Berg til Kampen. Hun så på de historiske epokene fra vikingtid fram til 1880-tallet. Hvordan tok arbeiderbydelen form? Hvor gikk de første gatene? Hvor sto de første husene? Hvordan utviklet befolkningen seg? Hvorfor, og hvordan, ble skolen, kirken og parken anlagt akkurat der de ligger? Heidi kom også inn på bakgrunnen for stedsnavnet Kampen.

«Postmann Thor» gikk med posten på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er tatt av John Dahling (1926 – 2003) som drev fotobutikk på Nedre Kampen fra slutten av 1960-tallet og frem til 1987.
Postmann Thor var en kjent figur på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er fra 1970, og han har på seg Postens sommeruniform i brungrønn farge med knapper og striper i gult metall. Stripen på jakke-ermene viser at Thor var budformann. Denne uniformstypen ble innført i 1962, og var, med mindre endringer, i bruk til 1985. I den varmeste sommertiden var det tillatt å gå uten uniformsjakke og slips, men uniformsreglementet forutsatte da at skjorteermene var oppbrettet og at det ikke ble brukt bukseseler eller vest. Fra 1967 ble det også, under samme forutsetninger, tillatt å gå uten lue.

En immigrant på Kampen oppfattet raskt at bydelen tapte meget da musikk-lysthuset ble revet. Paviljongen ga det vakre friareale liv. I mellomkrigsårene var det hornmusikk ukentlig. Kampianere fikk familiebesøk til torsdagskonsertene. Hele plassen var full av mennesker og madam Iversen solgte is, brus og godterier fra en kjerre i porten til «Slottet».
«Far tok alltid skalk på hodet da han skulle til parken», forteller en pen Kampen-dame, som nok vaker rundt de snes år. Parken var så annerledes, sies det- en bred vei fra Fetsundgaten opp til «Svømmeren», utsikten var bedre og det var noen imponerende portstolper.

Kampen sett fra Sommerfrydløkken.
Månedens fotografi viser Kampen sett fra sydvest.
I bakgrunnen til venstre ser vi husrekken på skrenten i Norderhovgata. Mot høyre skimter vi tårnet på den nybygde Kampen kirke. Skrått fra høyre og ned mot venstre ligger gårdene i Hagegata; nr. 50 og 52 er delvis skjult bak trærne.
Fotografiet må være tatt mellom 1890 og 1896, fordi husrekken i Hagegata stod ferdig i 1890. Kjølberggata 25 og 27 og Nannestadgata 2 kom først seks år senere, og disse ville ha skjult Hagegata fra fotografens ståsted.
Og fotografens ståsted må ha vært midt i Sommer-frydløkken.

TORSDAG 24. OKTOBER KL. 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET
Sarabråten – en perle i Østmarka. Sarabråtens historie og betydningen for friluftslivet v/Lars Rogstad
Foredraget vil presentere Sarabråtens rikholdige historie, og ikke minst mange av de spennende og berømte menneskene som besøkte stedet i Thomas Heftyes tid.
Hva var det som gjorde at dette litt bortgjemte stedet langt inne i svarte skauen fikk så stor betydning for åndseliten på 1800-tallet? Hit kom Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull, Jonas Lie og Henrik Ibsen. Hit kom konger og dronninger, prinser og prinsesser fra inn og utland, og høytstående fortetningsfolk og profilerte redaktører. Lars vil også si noe om hva Sarabråten har betydd for turfolket og friluftslivet på denne kanten av byen.

Det er gjort flere funn fra vikingtiden som viser at det bodde vikinger på Kampen, eller Berg som området het først.

Bildet viser et sverd som ble funnet i 2001 i bakgården på Trysilgata 5. Mer enn hundre år tidligere, da vannbassenget på toppen av Kampen Park skulle anlegges i 1885-86 ble det også gjort funn. Det dukket opp beinrester og man var først sikker på at det lå en mystisk forbrytelse bak. Etter at Universitet hadde fått tilsendt og undersøkt funnet ble det konstatert at det var beinrester både fra mennesker og dyr og at det var veldig gammelt. Senere dukket det opp enda mer; flere beinrester, to sverd, hjelmer og økser, men dette ble dessverre ikke tatt vare på.

En ekte kampenbeboer har kommet hjem fra hvalfangst etter en overvintring på Syd-Georgia. Bødtker Oluf Martin Jacobsen, født på Oslo Hospital i 1857 og oppvokst på Kampen, var med på de tidligste hvalekspedisjonene til Syd-isen.

I en del år nå har det ikke vært utdannet håndverkere i bødtkerfaget, men det ser ut til at interessen har begynt å komme tilbake.

Oluf var bødtkersvenn på ABC bryggeriet, Aktie-bryggeriet i Åkerbergveien, en tøff men viktig jobb. Ølet skulle lagres på tønner og fat. Han hadde også sine kunder blant fiskerne på brygga, som trengte fiskekasser og tiner og sjøen lokket.

Hilmar Johannes Andersen ble født på Kampen 8. mai 1896 av foreldrene Anette og Johan Emil. Han vokste opp i Hølandsgata 40 (der hvor Jordal Amfi ligger i dag), og etter hvert talte ungeflokken 5 – tre gutter og to jenter. Hilmar var skoleflink, og lærerens ønske var at han skulle fortsette skolegangen etter folkeskolen. Slik skulle det ikke gå. Hans far ble «borte på sjøen», som de kalte det den gangen. Da var den yngste broren Karl Johan – født i 1905 – bare noen måneder gammel. Moren Anette arbeidet på  fystikkfabrikken på Grønvold. Hun var en av de unge jentene som deltok i Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 og var med å stifte fagforeningen.

Hilmar er født på Ringebu i 1932. Han kom til Oslo midt på 60-tallet og bodde i 2-3 år på Nordstrand. Der leide han en liten hybel hos en familie som hadde et lite jordbruk. I tillegg drev familien med utkjøring av koks og ved, og Hilmar hadde jobb med å kjøre dette ut til befolkningen på Nordstrand.

Han bodde noen få år på Grunerløkka, men der var hus-været så dårlig at han søkte Oslo kommune om et annet sted å bo. Slik kom han til Åkebergveien og har bodd her i 6 år. Han har jobbet på Fellesmeieriet og Isberg.

Født i 1924 og oppvokst i Hølandsgata 7 på Kampen, nå bosatt i verdens største marmormekka, Carrera i Italia. For ham er det naturlig å utstille sine smukke og sensuelle marmorskulpturer i galleriet på Kampen, her hører han til!

Hans første jobb var som kjørekar for renholdsverket. Da ha dumpet på middelskolen ga faren vognmann Steen klar beskjed: «Nå går du ned og seler på Svarten», siden er det blitt marmor og bare marmor.