En ekte kampenbeboer har kommet hjem fra hvalfangst etter en overvintring på Syd-Georgia. Bødtker Oluf Martin Jacobsen, født på Oslo Hospital i 1857 og oppvokst på Kampen, var med på de tidligste hvalekspedisjonene til Syd-isen.

I en del år nå har det ikke vært utdannet håndverkere i bødtkerfaget, men det ser ut til at interessen har begynt å komme tilbake.

Oluf var bødtkersvenn på ABC bryggeriet, Aktie-bryggeriet i Åkerbergveien, en tøff men viktig jobb. Ølet skulle lagres på tønner og fat. Han hadde også sine kunder blant fiskerne på brygga, som trengte fiskekasser og tiner og sjøen lokket.

Hilmar Johannes Andersen ble født på Kampen 8. mai 1896 av foreldrene Anette og Johan Emil. Han vokste opp i Hølandsgata 40 (der hvor Jordal Amfi ligger i dag), og etter hvert talte ungeflokken 5 – tre gutter og to jenter. Hilmar var skoleflink, og lærerens ønske var at han skulle fortsette skolegangen etter folkeskolen. Slik skulle det ikke gå. Hans far ble «borte på sjøen», som de kalte det den gangen. Da var den yngste broren Karl Johan – født i 1905 – bare noen måneder gammel. Moren Anette arbeidet på  fystikkfabrikken på Grønvold. Hun var en av de unge jentene som deltok i Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 og var med å stifte fagforeningen.

Hilmar er født på Ringebu i 1932. Han kom til Oslo midt på 60-tallet og bodde i 2-3 år på Nordstrand. Der leide han en liten hybel hos en familie som hadde et lite jordbruk. I tillegg drev familien med utkjøring av koks og ved, og Hilmar hadde jobb med å kjøre dette ut til befolkningen på Nordstrand.

Han bodde noen få år på Grunerløkka, men der var hus-været så dårlig at han søkte Oslo kommune om et annet sted å bo. Slik kom han til Åkebergveien og har bodd her i 6 år. Han har jobbet på Fellesmeieriet og Isberg.

Født i 1924 og oppvokst i Hølandsgata 7 på Kampen, nå bosatt i verdens største marmormekka, Carrera i Italia. For ham er det naturlig å utstille sine smukke og sensuelle marmorskulpturer i galleriet på Kampen, her hører han til!

Hans første jobb var som kjørekar for renholdsverket. Da ha dumpet på middelskolen ga faren vognmann Steen klar beskjed: «Nå går du ned og seler på Svarten», siden er det blitt marmor og bare marmor.

Vår leder Arne Kristiansen tar oss med på en vandring på Kampen torsdag 5.september. Fremmøte Rolf Hofmos gate/ Hedmarksgata kl 18

Dette bildet  til venstre er fra  1953, og det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen på bildet eller kjenner igjen situasjonen. De fleste elevene som gikk på Kampen skole møtte opp en snau time før undervisningen startet for å spise frokost sammen i den store spisesalen. Her ble det servert skonrok eller knekkebrød og vanlige brødskiver med ost, syltetøy, leverpostei eller rogepostei. Det var melk, og til slutt frukt eller grønnsak. Elevene marsjerte inn klassevis under kyndig anvisning fra tilsynslærerinnen med høy, streng stemme og en stor bjelle til hjelp. Det var ikke lov å snakke sammen, og hendene måtte være rene. De eldste elevene fikk sitte øverst i salen, og «småungene»
satt naturligvis nederst. Alle måtte spise opp maten sin som var porsjonert ut til hver, og for de ekstra sultne var det selvfølgelig mulig å få mer.

Anne Lise kommer opprinnelig fra Torshov, men flyttet til Kampen i 1987. Hun er utdannet servitør på Sogn Yrkesskole. Hun har arbeidet på Peking House og Hotel Continental, og fra 1985-86 arbeidet hun som restaurant-sjef på Smuget.
I mai 1986 startet hun Kampens første kafè, Kafè Lars, som ble veldig godt mottatt av sultne og tørste Kampianere. Kafèen ble et viktig møtepunkt for alle, og det var der, sammen med Joronn Dahl og Kirsti Aasen, idèen om kombinasjonen Kro- og Kirkekor ble unnfanget. Dirigent Vigdis Simonsen var også med helt fra starten.

Trygve Davidsen er født i 1925 og vokste opp nederst i Brinken, i et hus som for lengst er revet, men som lå der trappa opp til Kampens park begynner. For gutter på Østkanten var det viktig å få seg en jobb og tjene penger når de sju obligatoriske åra på folkeskolen var unnagjort. Ikke minst for å bidra til husholdningens trange budsjett. Trygve ble visergutt.

– Som 17-åring flyttet jeg inn i Elverumgaten 15
til mine to kusiner som bodde der. Jeg ønsket å finne et arbeid i byen. Året var 1920. Mine kusiner var syersker på en skjortefabrikk, og der fikk jeg også begynne å arbeide.
Elverumgaten 15 besto av to gamle, gråmalte hus som lå tett inntil hverandre. Vi bodde i annen etasje og hadde vindu ut mot Kampen Menighetshus. Inngangen var ganske stor, og på hver side bodde det familier med mange barn – til tross for at leilighetene var små.
I annen etasje var det tre små leiligheter – trappen opp var bratt og smal – og i en av leilighetene bodde vi. Tvers over gangen bodde en familie med fire barn – faren var snekker på en kassefabrikk i nærheten. En liten familie etter datidens størrelse, og den familien hadde vi mye hygge sammen med.

«Det var vår egen by», kalte vår historiker Erik Melvold sin artige Oslobok som utkom i 1990.
Mange er nok opptatt av var, også når det gjelder Kampen. Ingen er vel i tvil om at vår bydel er vakrere i dag, enn den tidligere noengang har vært. Men mange eldre mennesker savner det
pulserende liv som engang preget Kampen. Butikker, håndverkere og industri er blitt borte. Kampen Vels leder, Wenche Halvorsen fortalte i et radioprogram sommeren 1993, at det en gang var en liten tobakksfabrikk i Brinken. (Om denne mangler historielaget opplysninger).
Også i Nannestadgaten har det vært industri. A. Hansens Jern- og Metalvarefabrik ble etablert i Nannestadgaten 7 i 1898. Bedriften ble senere kjent som «Metal-Hansen».