Johanne Marie Johannesdatter var fra Eidsberg og drev butikk i Urskogsgaten 1 fra høsten 1914 til 1923. Hun var min oldemor. Hun hadde vært gift med en danske som het Christensen-Bruhn og tok navnet Bruhn mens de bodde i Danmark (1902 – 1914) der han døde.

Årets julegave for alle på Kampen, selges i bokhandelen på Tøyensenteret eller ved henvendelse til ssyv@broadpark.no.
Prisen er den samme som før Kr. 70,-

Den røde tråden for Kampenkalenderen 2005 er idrett. På Kampen har det “alltid” vært drevet ulike former for idrett. Kampegutta har tradisjonelt hevdet seg best i idretter som fotball, skøyter og ishockey, men utøvere fra Kampen har også drevet med tradisjonelle arbeideridretter som boksing og bryting, i tillegg til friidrett, hopp, tennis og mye mer.

Kampen Historielag er 20 år, og i 2007-utgaven av Kampenkalenderen har vi valgt å presentere et utvalg av tidligere kalenderblader med bilder og den opprinnelige teksten; med unntak for mai hvor det er ny tekst til en gammel kalenderforside.

Bildet av gutta er tatt i Kampen park høsten 1942. Erik Sørensen seksår, Roger Gulbrandsen sju år og Terje Gulbrandsen fem år.
Vi vokste opp under krigen og da var det jo litt dårlig med mat. Det var populært å gå på epleslag. Hagen til Bastiansen var god å ha.

Bøgata strekker seg fra Normannsgate til Kampen park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Den var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger.

Dette herlige bildet hadde vi på forsiden av 1994 kalenderen – men vi har ikke originalfotoet i arkivet, og vet ikke hvor det kommer fra heller. Men fergeturen foregikk på Krøderen, og kåpene, hattene og håndveskene er umiskjennelig tidlig 50-tall. Da var nok ikke kravene til sikkerhet ved personbefordring så strenge som i dag.

For de mange innvandrere på Kampen må vel månedens kalenderbilde fortone som hentet fra fjernsynsserien “Fleip eller fakta”. Men faktisk var trikken et kjært trekk i bybildet gjennom 60 år.

I januar 1896 gikk en gruppe damer og herrer sammen om å stifte foreningen “Foreningen for arbeidshjem for barn”. Foreningen skulle være “som en fortsættelse av en siden 1870-aarene virkende sy- eller klippeforening og hadde til formaal at gi folkeskolens barn lyst og adgang til nyttig beskjæftigelse utenfor skoletiden.” Et sted å være dersom fritida ble for lang.

Dette gatenavnet er gammelt – og pussig, dansk som det er. På norsk skulle det nemlig hete “brekka”, det vil si bratt bakke, kanskje som betegnelse på kneika opp fra Kampen Mekaniske Verksted til Kampens gate. Før 1871 het denne veistubben Underhaugsveien og resten Brinken. Da man ikke kunne ha to “underhaugsveier” i byen, fikk hele stekket tilbake sitt gamle navn, Brinkens gade.