Liv Andersen ( nå Jenshus ) gjikk også på Kampen skole i klassen til min søster Laila.  Jeg har kjent henne siden vi var barn. Hun har 3 søsken i Norge, Turid, Ingrid ( Tullemor ) og en bror Odd som er nå død.  Min søster hadde kontakt med Liv av og til i begynnelsen after at di kom til Seattle, min kontakt var veldig sjelden,  Turid gjikk i parallel klassen min så henne har jeg hat bedre kontak med av og til igjennom i årene, men i di siste femten årene har det vert veldig godt, skriver Walter Willanger fra Arizona.

Kampen Historielags hjemmeside blir lest i Amerika. Liv Jenshus har skrevet i vår gjestebok og her følger et nytt Amerikabrev fra Walter Willanger med bilder fra 40-tallet:

Frisørsalongen har intet skilt utenfor, men den er åpen noen timer onsdag, torsdag og fredag. Innehaveren er Jorun Bekkeby.

Trappa fra Brinken opp til Kampen park har 80 trappetrinn. Her er historien om den tradisjonsrike trappa sakset fra Arbeiderbladet i 2000:

Jan Mathisen, han med skoleklassen, har sendt oss dette fine bilde, med denne teksten: Et bilde av min datter Irene på 2 år med ”vår gård” i bakgrunnen: Nittedalgt. 2. Det bodde 7 familier i gården inkludert en familie med inngang i Norderhovsgaten vegg i vegg med skomakeren på hjørnet. (Husker ikke navnet på skomakeren). Bildet er tatt i 1964.
http://www.home.no/kampenskole/

Mange fikk mat på skolene i Oslo på femtitallet. Oslofrokosten var et tilbud til barna før de begynte på skolen, gjerne kl. 0800. Den ble kalt “bessa” eller “etern”. Her er en notis om en av damene som jobbet på bespisningen på Kampen skole.

Det vakte sensasjon i konservative kretser i Oslo Vest da Christian Christensen på modne dager skulle forflytte seg til Kampen og søke politisk asyl her. CC som han ble kalt, hadde en inngrodd forkjærlighet for Oslo Vest, hovedsakelig bestående av Frogner og Briskeby. “Egentlig trodde jeg ikke han visste hvor Kampen lå. (Han tok vel taxi)”, sier en av hans konservative venner. Men som man sier: “Han kom til sine egne og de tok vel imot ham”.

“De gamle bydelers tragedie er at de ligger for nær sentrum.” Kolonialen på hjørnet “klarer ikke konkurransen fra gigantforretningene i sentrum”. Dette skrev lokalavisa Østkanten i 1973. Avisa besøkte i den forbindelse kolonialen på hjørnet av Bøgata og Sons gate, bak disken regjerte Kari, alltid lik blid og hyggelig.

“Endelig en bok fra Kampen” skrev vi for en tid siden. Vi har fått reaksjoner på det. Fortjent, her legger vi oss flat. En øvelse som er “inn” for tiden. Fra Kampen til New Orleans. Kampen Janitsjarorkester gjennom 75 år. Forfattere er Grete Letting og Terje Knutsen. Boka kom 2004. Gretes far Rolf Letting ledet orkesteret i 42 år og her følger en artikkel Grete har skrevet:

Anne Stordal vokste opp på Kampen i Sørumgata 2 etter krigen. Hun er en ivrig leser av hjemmsiden til historielaget. Her følger hennes kommentarer til det berømte bilde vårt fra Bøgata: