Med dette foto foran oss og vi etter hvert kan orientere oss ut fra Kampen skole som vi ser i bakgrunnen, begynner problemet: Hvem i alle dager kan hjelpe oss med dette? Slik begynner en artikkel i kalenderen for 1990. Og de fant henne, 82 år gamle Anna Hansen med hukommelse som en datamaskin.

Kalenderen kostet kr. 50,- det året det var OL på Lillehammer. Forsiden var et maleri av Olaf Willums fra 1927. Er det noen av leserne som kan se hvor på Kampen det kan være? Send e-post til lasse@kampenhistorielag.no.

Kalenderen var nr. 3 i rekken av utgitte kalendere. Den hadde huset som ble Bydelshuset  på forsiden. Brødrene Ødegaard holdt til der til det ble bydelshus i 1982.

Da Historielagets første formann døde i 1993, skrev Greta Gulbrandsen minneord om Leif Ryve i Kampenposten. Greta overtok ledervervet etter Ryve i 1988. Vi tar her med noe av det Greta skrev den gang i 1993.

Hassa Horn skriver om Brinken 42 og 44 i kalenderen for 1998. Der Kampengata kommer ned ved gamlehjemmet i Brinken, lå det to koselige hus. Nå er det parkeringsplass der og gamlehjemmet står der tomt.

12. desember 1996 er det 120 år siden August Helmer Andersson startet sin virksomhet under firmanavnet A. H. Andersson & Co. Andersson kom i 1870 fra Uddevalla til Kristiania. Han arbeidet noen år som metalldreier i C. Bluncks Armaturfabrikk inntil han begynte sin egen virksomhet i Slottsgaten like om hjørnet for sin tidligere arbeidsgiver.

Kampenkalenderen 2009 er nå ferdig trykket. Layout og forside er ved Siri Bryn. Mange nye ting om gamledager. Alle medlemmer vil få den i tilsendt i posten i begynnelsen av desember. Den blir også lagt ut for salg hos Tøyen bokhandel,Lille Kampen coffee shop og hos Javelin i Nannestadgata.  Opplaget er på 400. Det er en fin julegave til venner og familie og koster bare 70 kroner.

Her ser vi et flyfoto over store deler av Kampen tatt i 1936. Det er mye interessant på dette bildet, bl.a. trehusene som ”sperrer” Kjølberggata i bunnen av Nannestadgata og trikken med trikkespore oppover Hagegata. Helt nederst i venstre hjørne ser vi bl.a. Normannsgata 20 og 22 med butikker i 1.etasje og et gedigent trehus med sidebygning i bakgården.

Fram til ca. 1990 hadde Oslo en rekke små kinoer utenfor sentrum. Østkanten hadde Parkteateret, Ringen, Sinsen, Soria Moria og Jarlen kino. Vestkanten hadde Frogner, Kinopaleet, Ullevål og Rosenborg kino. Og vi hadde Edda på Kalbakken og Symra på Lambertseter. Bare Gimle og Colosseum eksisterer som bydelskinoer idag. Jarlen kino i Åkerbergveien ble stengt 8.12.88, altså for snart 20 år siden. Jan- Erik Nielsen skrev om Jarlen i kalenderen for 2008.

Hvorfor er det en byste/statue av tidligere ordfører Albert Nordengen på hjørnet av Kolstadgata og Økernveien ved “Tøyen sentrum”?  De fleste forbinner nok Nordengen med Vestkanten i Oslo snarere enn med arbeiderbydelen Kampen. Men Mr. Oslo, Albert Nordengen, bodde i sin ungdom i Kolstadgata 7. Han kom dit som 14-åring i 1937.