Skandalen i Brinken

Hassa Horn skriver om Brinken 42 og 44 i kalenderen for 1998. Der Kampengata kommer ned ved gamlehjemmet i Brinken, lå det to koselige hus. Nå er det parkeringsplass der og gamlehjemmet står der tomt.

Månedens fotografi fant vi hos Riksantikvaren. Det er tatt i 1946 og viser eiendommene Brinken 42 og Brinken 44. Husene lå på skrenten der Kampengata renner ut i Brinken. Bak dem ser vi takene på gårdene i Hagegata ned mot krysset med Kjølberggata.

Huset i Brinken 42 (til venstre) er eldst. Byggeåret er ukjent, men Østre Aker branntakstprotokoll nr. 2 i Oslo byarkiv omtaler eiendommen første gang i 1869. En skattetakst fra 4. november oppga eiendomsverdien til 40 specie-daler, og eieren var Halvor Christensen. I samme protokoll finner vi også en branntakst fra 1872. Nå het eieren Gunerius Jensen. Bygningen var oppført i utmurt bindingsverk, utvendig panelt og malt. Gesimsene var i tre, og taket av bord tekket med teglstein.

Huset hadde en etasje mot gaten og to etasjer mot gården med en leilighet på to rom og kjøkken i hver etasje. Samlet boflate var hele 60 m2. Uthuset inneholdt to boder og en privet.

En branntakst fra april 1884 forteller oss at repslager A. J. Blomquist kjøpte eiendommen av Gunerius Jensen. Brinken 42 var fortsatt i familien Blomquists eie i 1952. Det skjedde små endringer med huset opp gjennom årene, kanskje den mest dramatiske var 1919-takstens registrering av elektriske lysledninger og 6 lamper.

Mange hus på Kampen ble oppført av boligspekulanter i boomen rett før byutvidelsen i 1878. Brinken 42 var et av de få eksemplene på at det i samme periode fantes huseiere som bygde for eget boligbehov.

Brinken 44 ble bygd i 1881 av Hans Christiansen. Nå var Kampen bydel i Kristiania og murtvangen gjaldt. Branntaksten fra 1881 beskriver et hus oppmurt i 1 1/2 steins vegger, pusset utvendig og med panelte rom innvendig, en etasje mot gaten og to etasjer mot gården. Begge etasjene hadde hver sin leilighet med to rom og kjøkken. Taket var av tre, tekket med papp. Uthuset var ikke ferdig i 1881, ei heller i 1883.

I 1905 solgte enkefru Marie Christiansen huset til kjøpmann Tobias Larsen. I taksten ble uthuset omtalt med en to-roms leilighet i 1. etasje og med bryggerhus, tre boder og en privet i kjelleren. I årene mellom 1918 og 1938 eide Hans Andersen, Karl A. Olsen og A. Ludvigsen eiendommen i hver sin periode. Så sent som i 1938 hadde den ikke innlagt vann.

Wilhelm G. Nilsen eide Brinken 44 i 1952. Noe senere kjøpte han også Brinken 42. Oslo kommune behandlet i 1969 et tilbud fra Nilsen om kjøp av begge

Her ser vi Brinken 42 slik det er i dag.