Den 9. april 1940 durte tyske kampfly lavt over takene på Kampen skole. Mitraljøser knirket, kuler slo mot tak og vegger. For barna på skolen var det helt ubegripelig og forferdelig. Krigen var kommet til Norge og Kampen. Skolen ble overtatt av tyskerne og elevene fikk skoleår uten skole. I august møttes førsteklassene fra 1939 til fest og mimring på Kampen skole og Menighetshuset. Ca 30 elever møtte opp og fikk en hyggelig kveld.

Dette var skolen for Østkantens barn i 1860-70 årene. Den var i bruk til Vålerenga og Kampen skole ble bygd. Huset hadde adresse Brinken 65 og lå til venstre ved foten av trappa til Kampens Park. Fra 1883 ble huset brukt som bolig, senere med butikk i første etasje. Huset ble revet i 1988.

Bjørn Jørgen Johansen dro til sjøs 17 år gammel i 1951. Han skulle være ute i 6 måneder, men det skulle gå 29 år før han kom til Kampen igjen i 1981. Han slo seg ned i Renmark i Australia. I mars var han på besøk i Norge, kanskje for siste gang? Historielaget møtte ham på Bistroen over en øl og fikk historien hans om tiden på farmen i Renmark og barndommen på Kampen.

I eldre tider var det ofte en problematisk affære å bli syk, det kunne by på store vanskeligheter å få kyndig hjelp. Før 1800 var det ytterst få utdannede leger i byen, og de syke ble behandlet av “barteskjærere” med liten utdannelse og lite kjennskap til inngrep med kniv.

70 år siden skolestart på Kampen – elevene møtes til mimrefest tirsdag 25. august kl 1700.

En augustdag i 1939 gikk ca. 100 forventningsfulle 7-årige jenter og gutter inn skoleporten på Kampen skole i Oslo. Det var første skoledag. I et sju års løp  skulle disse jentene og guttene – med god hjelp fra skolen- gjøres  til nyttige  og gode samfunns-borgere. Men de ante neppe at de skulle tilbringe mesteparten av disse årene andre steder enn i de  61-årige skolebygningene i Normannsgata.

I juni var Liv Jenshus (f. Andersen) og Walter Willanger tilbake på Kampen. Liv kom til Kampendagene og historielaget fikk møte henne med venninner på gjengrodde stier. St. hans aften møttes gamle venner fra Norderhovgata  på Kampen Bistro. Været var det beste og det ble hyggelig kveld ute på terrassen. På bildet ser vi Walter til venstre med sin kone Dolores. I midten til høyre sitter Liv. Vi ser hennes mann Svein til høyre for henne. Foran til høyre sitter Bjørg, hun er søsteren til Bjørn Johansen som dro til Australia.

Barndomshjemmet til Oddvar Sørensen (Sanne) lå i Birigata 6, et romslig trehus med hage – omtrent der vi nå finner Barnebondegården. Nr. 6 var det eneste husnummeret i gata, som således ikke eksisterer mer. (På bildet fra 1933 ser vi Oddvar foran til høyre: Rolf og Kjell Bækkelund bak ham. Birigata går inn til høyre bak på bildet fra Elverumgata. Bak til venstre ser vi inngangen til Kampen Folkebad.) Som 10-åring begynte Oddvar Sanne i Oslo Domkor og avanserte raskt til solist. Byens teatre henvendte seg den gang til Domkoret når det var behov for unge krefter til statistroller. Og blant de tidligste teater-minner er ikke bare «Reisen til julestjernen» på Nationaltheateret, men også å ha stått på samme scene som den legendariske David Knudsen på Det Nye Teater.

Bildet er tatt i gårdsrommet i Sørli Hovedgård rundt 1950. Etter krigen brukte veivesenet hest og vogn ved gaterydding, og det er disse karakteristiske vognene vi ser. Den store låven i bakgrunnen var tilknyttet selve gården, og i denne låven hadde veivesenet stall for sine hester.

Sanger, skuespiller, instruktør og restauratør, 27.01.1898–03.02.1979. Einar Rose var født i Normannsgata 5 på Kampen, og brakte mer enn noen annen den typisk folkelige «Oschlo-tonen» inn i revyen. Før han kom så langt, var han konfektgutt på Kongshavn bad og på Dovrehallen, byselger, reisende og statist på friluftsscenen på Folkemuseet.