I 1970 er noe trehusbebyggelsen nederst i Brinken fortsatt intakt. I dag skjules gata bak blokker langs Kjølberggata, de fleste trehusene er borte og terrasseblokker har slukt en del av grøntdraget langs Brinken. På høyden over Brinken ser vi Norderhovgata. Vi ser den store blokka nr. 28 til høyre, den ble revet i 1981. Tatt fra Sporveisblokka på Tøyensenteret.

I 1916 står Johanne Marie Johannesdatter med sine to døtre foran det som den gang ble kalt Urskogsgaten 1. Familien hadde både bolig og butikk i huset. I dag holder Hola barnehage til her, med språktilbud både på norsk og spansk.

Vi har fått dette fine bildet av Per kristian Hansen. Han skriver:  Bildet er av Kampegutta på hjørnet av Bøgata og Sørumsgata 1950/1951.  (altså kvartalet Bøgata/Sørumsgata/Norderhovgata/Nittedalsgata i bakgrunn). Dette hjørnet hang de mye på.

Før jul leverte Kampen historielag og Kampen vel en felles høringsuttalelse til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring indre Oslo 2009-2025. Plan- og bygningsetaten i kommunen la ut planen til høring i november, med kort høringsfrist (14. desember). Planen vil – hvis den vedtas – legge føringer for byutviklingen de neste 15 årene og vil få store konsekvenser for bydelen vår.

Kalenderen for 2010 er klar. Kan kjøpes i Tøyen Bok, Lillekampen, Javelin og blomsterbutikken på hjørnet.

Da tyskerne marsjerte inn i Oslo i 1940 var Adolf Bogstad 19 år gammel. Opplevelsen gjorde ham til en motstandsmann gjennom motstandsgruppen Aks 13000. Den 13. februar 1945 er han på vei til Hertug Skules gate 14 – et steinkast fra Kampen skole.

Mitt “barndomshjem” var ikke mye å skryte av – men så gjør jeg det på en måte likevel. Brinken 64 var kondemnert i 20 år allerede da mine foreldre flyttet inn i 1946 like før jeg skulle bli født. En gammel tregård av det tradisjonelle slaget , med trapper på utsida og inngang fra trappegange, med trange trapper opp til trange leiligheter.

Det er visst ikke så mange igjen av oss “innfødte” kampianere. Min far kom til Kristiania med sine foreldre og 7 søsken i 1911. De flyttet inn i Tøyengata 47, og blir “nesten” akseptert som kampianere, de også. Mor er født nederst i Økernveien, og er ekte kampianer. Selv er jeg født i Kjølberggt 22, og bodde der frem til jeg fant min hjertenskjær i 1961. Da ble det utflytting, men kontakten med Kampen og Kjølberggt. varte til langt inn i 80-årene. Så spør den intelligente intervjuer: “Hvordan f-ø-ø-ø-l-tes det å flytte fra Kampen?” Vel, Kampen ble ikke avskrevet, Kampen bare var der, selvfølgelig. Uansett, flytter du fra Kampen, blir du enda mer kampianer. Flytter du til Kampen, blir du kampianer i løpet av 14 dager – hvis det er noe tak i deg!

Min mor, Oddny, født i 1910, flyttet fra Torshov til hjørneleiligheten i Sørumgaten 2 på Kampen sammen med foreldrene Hanna og Alfred Larsen i 1911, da bestefar, som var jerndreier, fikk arbeid på Kampen Mek. Verksted. Hun begynte på Kampen skole i 1917. De siste årene hadde hun Dagny Holm som lærer.

Som frisør prøvde hun seg først da hun skamklipte sin lillebror, Rolf, slik at han nektet å ta av seg lua i klasserommet. Jeg husker hun fortalte at hun ble kalt inn til lærer Rasch for å bekjenne sin 2synd”. Det var slik hun lærte at man bør bruke en kam imellom når man klipper kort hår.

Historielaget får ofte bilder fra medlemmene sine. I dag kan vi vise et flott bilde fra Hagegata fra 1904. Fotografen Wilse har stått rett utenfor det som i dag er Tøyen postkontor på “Tøyensenteret”. Terje Johannessen, nå bosatt i Kristiansand, skriver dette: