Mord og andre videverdigheter

Jeg sitter her og mimrer litt for meg selv, og tenker litt på de stubbene jeg tidligere fortalte fra nedre Kampen. Det er vemodig å tenke på at det miljøet vi hadde i Kjølberggata, mellom Hagegata og Sverres gate – det er mer eller mindre borte. Riktig nok har jeg kjennskap til at i Sommerfydløkken, der Kjølberggt. 18-22 hørte til, der er den sosiale kontakten fremdeles av god årgang.

Men . . tilbake til “Kjølber’n” på 40-50-tallet. Der var vi flusst med unger, og det var ingen behov for pedagogisk riktig barnehage den gang. Gutta møttes gjerne ute, ved “jernstengene”, dvs. trappene ned til Bisp Nicolas gate fra Kjølberggt. 18. En trapp førte opp mot Kjølberggata, men delte seg til høyre for de som skulle nedover gata, og til venstre for de som skulle oppover.

Der trappene delte seg møttes vi gjerne for å kaste “på stikka”, dvs vi kastet på vegg. Den som greide å få 5-øren til å stå opp mot veggen, fikk “plakkat”, og vant. Det var to regler: “1. mann alt” – eller “lapping”. Ved “lapping” kunne man prøve flere kast, og det ble konkurranse om å komme nærmest veggen, eller å få “plakkat”. Så ble det å velge “krone eller mynt”, og riste opp myntene etter tur, avhengig av hvem som var nærmest veggen. Dette var litt mer “humant”, da de dårligst plasserte også hadde en mulighet til å hente tilbake litt av innsatsen. Den var som regel ikke stor.

Ved siden av trappa lå gjerne Gunnar Fredriksen med enden i været og plantet syriner, nyperoser og gullregn. Han var en ordentlig skøyergutt forøvrig, men dro tidlig til sjøs og slo seg ned i England.

Trappa med jerngelenderet var også fristende på vinteren. De fleste guttene bare “måtte” utfordre skjebnen og prøve om tungen frøs fast i jernet. Det gjorde den som regel, og det var ikke bare fryd å komme seg løs igjen. Det påstås at noen la igjen tungespissen på jerngelendret.

De voksne møttes gjerne på hjørnet av Kjølberggt. 23 og Nannestadgt. Der var det en kolonialforretning, men stille etter arbeidstid, slik at “mannfolka” gjerne kunne slå av en prat etter endt arbeidsdag, og spesielt i helgene. Det var spennende for oss ungene å høre på voksenpraten, spesielt etter “mordet” i nr 23, der det prosaisk nok viste seg at en av beboerne hogg seg i hjel i kjelleren en gang han skulle hogge ved.

Sverres gt sperret Kjølberggt videre mot Åkebergveien, så det var nødvendig å ta runden ned Sverres gt til Jens Bjelkes gt når vi skulle til Jarlen Kino eller Jordal idrettsplass. Kvartalet mellom Sverres gt og Bisp Nicolas gt huset Frelsesarmeens Elevator, som drev papirinnsamling. Det var også arbeidsplass for frislupne innsatte fra “Bots’en”, og der de også fikk husly. Til Frelsesarmeens ros skal tilføyes at foreldrene aldri var engstelige for den litt brokete arbeidsstokken. De kom da heller aldri til noen “episoder”, selv om vi ungene ofte kastet stein på bølgeblikkgjerdet, bare for å se reaksjonen. Vi krabbet også over gjerdet for å hente oss makulaturtrykksaker, som “Romantikk” og “Detektivmagasinet”. Det var spennende å lese om Knut Gribb, Finn Jerven og Harald Brede, som alltid var i hælene på Thomas Ryer. Så løste vi også detektivoppgavene bak i heftene, sendte dem inn og fikk “Knut Gribb”-merke til å ha på genseren.

Nedenfor Elevator lå O. Mustad & Søns lagertomt. Der sto plakater “Vogt Dem for hunden”, antakelig for å hindre oss fra å krabbe over gjerdet dit. Det gjorde vi jo allikevel. Der kunne vi kappe lengder av ruller med spikermateriale, og på den måten lage oss en ikke helt ufarlig kårde, spesielt etter å ha vært på Jarlen Kino og sett “Zorros merke” eller Robin Hood, med Errol Flynn.

Tilbake til “trappene”. Min bror Tore Bjørn Bech startet tidlig å fotografere og ta opp film. Jeg har plassert ham ved jerngelenderet foran trappene en vårdag i 1950. Han var også en av dem som startet skoletiden i 1939, og hadde nok satt stor pris på gjensynet med alle kameratene, som skal finne sted i august måned.

Bildet fra “Nyparken” ble tatt sommeren 1942, altså under krigen. Vi skimter to tyske soldater langt bak til høyre i Normannsgata. vi brydde oss lite om okkupasjonen akkurat da, og koste oss i bassenget. Fra venstre: Tore Bjørn Bech, Tore Bechensteen, Jan Aamodt, og helt til høyre linselusa Jarl Frode Bech (4 år).