Kolonialen på hjørnet
“De gamle bydelers tragedie er at de ligger for nær sentrum.” Kolonialen på hjørnet “klarer ikke konkurransen fra gigantforretningene i sentrum”. Dette skrev lokalavisa Østkanten i 1973. Avisa besøkte i den forbindelse kolonialen på hjørnet av Bøgata og Sons gate, bak disken regjerte Kari, alltid lik blid og hyggelig.
-Kari, tror du at de mindre butikkene har muligheter til å overleve i framtida?
-Nei, sier Kari, med hodet langt ned i potetsekken. Poterer i plast er nemlig en pest og en plage, her selges det i løs vekt. I Karis butikk er det en rolig og vennlig atmosfære.
-Folk tror det er billigere på Bonus og Irma, men kjøpepresset er stort i disse butikkene. Det er tungt å drive en liten butikk, slik at færre og færre nok vil gi seg inn på det.
-Men tross alt går jo denne butikken bra?
-Ja. Jeg tror mange mennesker langt foretrekker å handle i småbutikker. Dette gjelder nok særlig de eldre, men også yngre mennesker liker det “hjemlige” miljøet her. De er glad i den personlige service, at jeg pakker inn varene for dem, åpner døra, og har tid til å slå av en prat. Det er også mange funksjoner utenom ren handel som butikken på hjørnet har. Det drives ” bankvirsomhet” og vis noen er ukjent i strøket, er butikken informasjon sentral for dem. Her kan man slå av en prat med naboer og kjente, høre nytt og knytte nye kontakter, sier Kari i kolonialen på hjørnet i det hun åpner døren for en kunde på vei hjem med varer i et nett.
Nå i 2008 holder Skaperverket til i det samme lokalet på hjørnet.
I 2009 holder http://www.tanteguri.no/ til i de samme lokalene.
