I 1927 fikk kvinner for første gang konkurrere i krets- og norgesmesterskap i friidrett. Det var riktignok bare kvinner tilknyttet Arbeidernes Idrettsforening (AIF) som fikk lov til å delta på idrettsstevner. Først tjue år senere fikk kvinner som hadde vært tilsluttet “borgerlige” idrettslag delta i mesterskap i friidrett. Bildet er fra åpningen av arbeidsmesterskapet på Jordal idrettsplass i 1933.

Året er 1963. Skøytekongen fra Hertug Skules gate trener på Jordal Idrettsplass. Banen var islagt fra desember, og Knut Johannesen og de andre fra Arbeidernes Skøyteklubb satser mot en ny skøytesesong. OL i Innsbruck og VM i Helsingfors er Knuts store mål.

Jordal Amfi ble bygget til de olymiske vinterleker i Oslo i 1952. Anlegget var arena for ishockeyturneringen samt kunstløpskonkurransene. I tillegg har til OL har Jordal vært arena for VM i ishockey i 1958 og 1999, samt B-VM i 1989 og 2004.

“Bamse” Hansen, født 1929, vokste opp i første etasje i Vestbygata 3 D, nå Sons gate 3 D. Bamse var en av fem søsken på to rom og kjøkken. Faren Kristian var murarbeider, i likhet med to av Bjarnes brødre, Hans og Kåre. Tilnavnet Bamse fikk han av ungene i gården, for han var en sterk liten plugg, som blant annet gikk skolegården rundt i bro.

Trodde du alt var fotball? Å nei, du! Det finnes noen “gærninger” som liker friidrett. En av dem bor på Kampen, heter Atle McAdam, født i 1977 og har bodd her hele sitt liv. Til å begynne med løp han i Hurdalsgata, der han vokste opp. Så løp han rundt omkring på Kampen. På bildet løper han fortere enn noen nordmann har gjort på 400 m hekk, og satte ny norgesrekord på 50,67. Dette skjedde i 2003, og den gamle rekorden hadde da stått i hele 19 år.

Jon er født på Kampen, i Norderhovgata 14 (Øksdalgården). Han gikk ut av Kampen skole i 1950 og tok artium på Vahl skole. Bare 18 år gammel ble han vikarlærer på Kampen, tok så Lærerskolen og ble ansatt på Kampen igjen i 1959. Der jobbet han som lærer til 1967.

Per Skjerwen Olsen, Lille Petter’n, er en ekte Kampegutt. Oppvokst som han er et steinkast fra Kampen park. Han var et idrettstalent av de sjeldne og var gymlærernes yndling på Kampen skole. Det ble mest fotball og ishockey, men han hadde også gode plasseringer i Bækkelagsrennene i hopp. Det var datidens norgesmesterskap for barn og ungdom.

Christiania Staalværk ble oppført i 1916 i jobbetiden under første verdenskrig, en krigsprofitørvirksomhet basert på produksjon av våpen og krigsmateriell. Men krigen sluttet “for tidlig”, så verket gikk konkurs i 1920. Bygningen ble overtatt av idrettslaget Kampørn som bygde den om til sportshall på dugnad. Den rommet 3.500 tilskuere, og ble atletsportens høyborg i årene som kom.

I 1953 besøkte jeg Haakon Lind i Jens Bjelkes gate 86 c. Mitt ærend var å lage et julenummerintervju til salige Sportsmanden, den i sin tid så populære sportsavisen som jeg hadde den glede av å jobbe i gjennom 16 år.

Trolleybussen kom til Kampen 6. Februar 1949. Linje 20 ble elektrifisert og på bildet ser vi bussen på Sørli plass. Bussene var laget på Strømmen Værksted og hadde elektrisk utstyr fra Vickers i England.