Normannsgata arbeidsstue

I januar 1896 gikk en gruppe damer og herrer sammen om å stifte foreningen “Foreningen for arbeidshjem for barn”. Foreningen skulle være “som en fortsættelse av en siden 1870-aarene virkende sy- eller klippeforening og hadde til formaal at gi folkeskolens barn lyst og adgang til nyttig beskjæftigelse utenfor skoletiden.” Et sted å være dersom fritida ble for lang.

Normannsgate 8 huset et slikt arbeidshjem. Nummer 8 ble i 1916 skjenket til arbeidsstuene, som de ble kalt, av grosserer Andr. Lind og frue. Virksomheten ble i de første årene støttet av Brændevinssamlaget og Christiania Sparebank. Arbeidsstuene fikk ellers støtte fra stat og kommune, og i 1947/48 var kommunens bidrag 26.000 kroner.

I 1937 drev “Foreningen for arbeidshjem for barn” fire arbeidsstuer med avdelinger for gutter og piker. Foruten arbeidsstua i Normannsgata var det en i Lakkegata 3, en i Thorvald Meyersgate 46 og en i Hammerstadgata 7. Sistnevnte hadde skomakeravdeling på Uranienborg skole.

Arbeidsstuene skal ha vært gjennomgående godt besøkt, “mest i de mørke vintermånedene, noe mer uregelmessig vår og høst”. Det var nyttig lærdom å hente etter skoletid, jentene var stort sett beskjeftiget med søm, hekling, strikking og andre lett kvinnelige sysler, mens gutta sto i med skomakeri, sløyd og løvsagerarbeider.

Arbeidsstuene ble drevet av hvert sitt lokale styre som hadde en eller flere representanter i et felles hovedstyre. Stuene hadde felles økonomi og felles hovedkasserer. Virksomheten var populær, og arbeidsstua i Normannsgata var i drift frem til slutten av femtiåra.