Hilmar er født på Ringebu i 1932. Han kom til Oslo midt på 60-tallet og bodde i 2-3 år på Nordstrand. Der leide han en liten hybel hos en familie som hadde et lite jordbruk. I tillegg drev familien med utkjøring av koks og ved, og Hilmar hadde jobb med å kjøre dette ut til befolkningen på Nordstrand.

Han bodde noen få år på Grunerløkka, men der var hus-været så dårlig at han søkte Oslo kommune om et annet sted å bo. Slik kom han til Åkebergveien og har bodd her i 6 år. Han har jobbet på Fellesmeieriet og Isberg.

På Kampen i Oslo ligger et lite stykke Romerike.

Septemberlufta er skarp og klar. I Kampenparken har alt det grønne fått selskap av gult og brunt. Vi er på østkanten, i bydel Gamle Oslo. Mens Eidsvoll har fått sin egen plass i Spikersuppa, midt i Oslo, ligger de andre romeriksnavnene på rekke og rad på Kampen. Her finner du kortreiste navn – bokstavelig talt på hvert hushjørne: Nannestadgata, Fetsundgata, Skedsmogata, Sørumgata, Aurskoggata, Hølandsgata, Hurdalsgata, Ullensakergata og Nittedalgata.

I 1949 mottok Tiden Norske Forlag et manuskript fra Nicolai Heiestad. Det var “En liten gutt ifra Vaterland”. Da var Heiestad sterkt plaget av sykdom og det var bare uknekkelig viljestyrke som gjorde at han fikk fullført boka. Få dager etter at han fikk vite at boka skulle utgis, døde Nicolai Heiestad 81 år gammel.

Sommeren 1949 fulgte han forlagets konsulent på gamle tomter på Kampen. I boka er disse bildene med. Den fattige skomakeren som var farens hans, eide ikke engang en seng, de bodde i kjellere og i kott. De sultet hver dag, men den lille gutten brukte øynene sine, han slukte hvert hus, hver liten rønne, fasader og gårdsrom. Boka er blitt et enestående dokument fra Oslos fattige bydeler i 1870-80 årene.

Her er det i våre dager idyll- for 100 år siden overbefolkning og trangboddhet. Huset ble bygd rett før murtvangen kom i 1878. Som vanlig fantes det en romslig leilighet for eieren I 1. etasje- på hele 4 rom og kjøkken. I annen etasje var det fire 2- roms, i tredje fire 1- roms, alle med eget kjøkken.

I 1883 levde 44 mennesker i huset, og de var håndverkere eller arbeidere. På en 1-roms bodde dengang smeden Jens med kone og fire barn, pluss hushjelpen Josefine og en losjerende(!). I 1899 hadde huset hele 48 beboere, de mest trangbodde var typografen Johan med kone og seks barn pluss svigerfaren på en 1- roms. Flest barn hadde arbeideren Christian og kona Karoline: Barna var født i 1881, 82, 84, 86, 90, 91, 95, 97 og 99. Men denne familien bodde i den romslige leiligheten i 1. etasje.

RYENBUA NEDERST I NORMANNSGATA er Kampens yderste forpost mod  syd; men samtidig er den et vigtigt  centrum og en nyttig informasjons central  for alle som  ferdes i gaden og omkring Jordal. Eva Ryen har haft boden siden 1962, og før den tid var der også pølsebod. «Den har alltid vert her», siger Eva,  eg snakka med en gammel dame, som hadde stått her og solgt fiskepølser. Det må ha vert under krigen, da. Hjørnet her har alle dager vert samlingssted for Vålerenga ishockeylag. 3 generasjoner av dem har jeg foret med pølser og snakka med når de fant seg damer og hadde kjærlighetssorg – helt fra Bruno Larsen og alle de der tidlig på sekstitallet. 38 år, det er mer enn halve livet mitt, og det er bra. Jeg bor jo alene her like ved siden av. Gutta har flytta ut av hjemmet».

I 1936 vedtok Østre Samvirkende Arbeiderforeninger å bygge Østkanten Folkets Hus i Åkebergveien 56-58. Området Kampen, Vålerenga, Tøyen og Gamlebyen hadde et stort antall lag og foreninger med tilknytning til arbeiderbevegelsen. Disse skulle nå bli andelseiere og få både kontorplasser og møtelokaler i eget hus.

Fra kampenkalenderen 1988:
Anei’vel – dette blir vel i sterkeste laget?
Vi vet i alle fall at Sigrid Undset, som i en periode av sitt innholdsrike liv var gift med maleren Anders C. Svarstad som hadde sin residens og sitt atelier her i den – av alle eldre Kampianere – kjente SKARIHAGAN, beliggende i Kampengate/Norderhovgt. hvor nå Kampen sykehjems funksjonærbolig ligger.

Melkebutikken i Bøgata 24 tidlig på 1950-tallet. Bildet er fra en demonstrasjon av Frionor-produkter, og husmødrene følger nøye med. Til høyre i bakgrunnen sees eierne av butikken, Elin og Walter Allum.

Hjørnebygningen i Bøgata 24 ble bygd i 1877 av overrettssakfører Schibsted, en av den tidens boligspekulanter. Branntaksten fra 1884 viser at gården var solgt videre til handelsborger N. C. Westberg, som eide gården frem til ca. 1900 da kjøpmann Franz Allum overtok. Eiendommen var på det tidspunkt taksert til kr. 27.200.

På bildet – som er tatt i 1968 – ser vi murgården Sonsgt 3, og Nittedalgt 2. Sonsgt 3 Kampen Terrasse er et frittstående borettslag som ble ferdigstilt i 1932. Grunnmuren på bildet av Kampen Terrasse var for øvrig farfaren min med på. Han var murarbeider og arbeidet på bygget etter at familien min flytta inn i 1932. Nittedalgt 2 blei også kalt Torjussgården etter familien Torjussen som bodde i 2. etg. der. Flere av beboerne hadde tjeneste i Parkvesenet og rakte løv i Kampenparken.

Min mann Per Hansen begynte med verkstedet i Ullensakergaten etter at han i mange år hadde vært ansatt i Drosjeeiernes Felleskjøp i Trondheimsveien. Han kalte verkstedet Per’s Rep. Jobben var å montere takstameter og radioer i biler.

Jeg hjalp til med kontorarbeid og det var veldig trivelig, skal jeg si dere! Det var kaffe og skravling mens kundene ventet. Mange kom innom bare for å snakke.