Tyve år med bønder i byen
Heidi Katrine Tønnesen, daglig leder for Barnebondegården (KØBB), smilte om kapp med sola da gården feiret sine 20 år søndag. At folk fra Kampen og store deler av Oslo setter pris på bondegården syns hun er svært hyggelig. Flere hundre gikk inn portene til «gården midt i byen». Alt fra babyer i barnevogn til godt voksne koste seg i sola mens de tittet på alle dyrene.
Dagen begynte med opptog i gatene på Kampen med dyr og mennesker i en herlig blanding. I spissen for toget gikk Kampen skole musikkorps. Bondegården ligger på en tomt som tidligere tilhørte Kampen skole. Innenfor portene var det boder med salg av grillmat, vafler kaffe og brus.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Tyve år med bønder i byen
En gård midt i byen
Kampen Økologiske Barnebondegård (KØBB) ble åpnet i 1994. Barnebondegården ligger i den tidligere skolehagen til Kampen skole tett inntil jernbanen.Gården er delvis bygd på dugnad av folk i nærmiljøet med støtte fra Oslo Kommune,Miljøbyen Gamle Oslo, og sysselsettingsmidler.Alle som har vokst opp på Kampen det siste tiåret har et forhold til gården. Barnebondegården har ca. 20 000 besøk i året og i løpet av uken går det ikke en dag uten at en eller flere grupper fra byens barnehager eller skoler kommer for å hilse på dyrene eller lære om dyrking av grønnsaker eller urter.I helgene er det ikke uvanlig at 100-200 barn og voksne kommer innom. Bondegården har høns, gjess, kaniner, geit, sauer, griser, katter, esel og hest.Mange har fått sine første møte med dyr her på barnebondegården. KØBB var den første barnebondegård i Norge og er fortsatt unik.Bondegården har to ansatte og i tillegg bidrar rundt 25 voksne til å holde driften i gang i helgene og på kveldstid.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for En gård midt i byen
Kampen Framlag på Jordal
Framlagene i Oslo hadde tradisjonelt markert 1. mai med store arrangementer på Dælenenga. Fra 1953 ble imidlertid arrangementene lagt til Jordal Amfi, som var blitt bygd til OL i 1952. Barna i Framfylkingen gikk i tog fra Youngstorget til Jordal, og det første året var arrangementet overfylt. Mer enn 10 000 mennesker var møtt fram for å høre Alf Prøysen synge og for å se en forestilling av Cirkus Arnardo. Barnetogene fra Youngstorget til Jordal kom etter hvert til å få karakter av morsomme opptog hvor framlagene konkurrerte om å ha de mest fantasifulle utkledningene og de morsomste plakatene.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Kampen Framlag på Jordal
Filmkveld på Bistroen
Denne marskvelden skal vi hygge oss med gamle filmminner. Vi viser hele komedien Skraphandlerne av Bo Hermansson fra 1975. Leif Juster og Tom Tellefsen spiller hovedrollene som far og sønn Albert og Herbert Hansen. Skraphandelen er lagt til Normannsgata 48 på Kampen. Utedoen på bildet er fra opptakene av filmen og står der fremdeles. ”Publikum får godhet for de ekte menneskene, rare og originale, men åpne og følsomme…” skrev Aftenposten da filmen kom. Som ekstra bonus blir det gjensyn med klipp fra Olsenbanden-filmer fra 1969 og noen år framover. Der ser vi bilder fra Normannsgata, Ullensakergata og Bøgata. Vel møtt på Bistroen
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Filmkveld på Bistroen
Hovinbekken
Hovinbekken danner grensen mellom Vålerenga og Kampen. I vår tid er det vanskelig å oppfatte denne grensen, fordi bekken ligger nedgravet i en kulvert dypt under Jordal. I 1880-årene representerte bekken et stort hinder mellom bydelene, særlig for skolebarna fra Vålerenga som gikk på Kampen skole frem til Vålerenga fikk egen skole i 1895. Overlærer Ellefsen ved Kampen skole fikk derfor kommunen til å bygge en klopp over Hovinbekken slik at barna kunne gå tørrskodd frem og tilbake til skolen.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Hovinbekken
Arioso, Oslo Symfoniorkester
Orkesteret Arioso ble stiftet i 1927 av fire spilleglade ungdommer fra Kampen, Erling Nordlie,Nils og Torvald Kinnerød og Godvar Hagan.De rekrutterte flere kampegutter og fikk på plass et orkester med fioliner,klarinett,fløyte og piano. Gjennomsnittsalderen var 17 år.Den 12 gamle Arvid Fladmoe var en av de første som ble rekruttert. Fladmoe var dirigent i Arioso, men ble enda mere kjent som konsertmester ved Nationaltheatret og kapellmester ved Den Norske Opera. En annen profilert medlem av orkesteret på den tiden var den senere kjente komponisten Knut Nystedt, som også var dirigent i orkesteret i mange år.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Arioso, Oslo Symfoniorkester
Et møte med fortiden
Det var stor interesse for møtet vårt om slektsforskning på Bistroen sist onsdag. 50 stykker møtte opp og fikk en fin innføring av Carl Birger van der Hagen fra DIS Oslo akershus http://oa.disnorge.no/. Motto for foreningen er «Historien sett nedenfra». Hagen tok utgangspunkt i en mann fra Kampen, Nils Kinnerød i Norderhovgata 36B. Vi må begynne med slekten og går til folketellinger for Norge. Det finnes flere på nett: 1801,1865, 1900 og 1910. Går så til Dagitalarkivet http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet. Hagen brukte tellingen fra 1910 og faren er Anton K. Folketellinger er ofte upresise, så man kan med hell bruke Ant* for å fange opp Anthon med h, feks. Det finnes også kirkebøker på nett, den siste fra 1930. Her finner vi Anton Kinnerød.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Et møte med fortiden
Ruth Kinnerøds pianoskole
Ruth Kinnerød ( født 1911) flyttet fra Berlin til Oslo da hun var 10 år gammel. Hun bodde lenge i Jens Bjelkes gate 99 på Nedre Kampen. Ruth var meget musikalsk og fikk som ung jente pianoundervisning hos fru Olsen på Vålerenga.I mere voksen alder studerte hun klaver hos Mary Barrat- Due og Ivar Johnsen.Fra hun var 18 år begynte Ruth å ta pianoelever for å få penger til sin musikkutdannelse. De fleste barna i gården spilte hos henne.
Ruth flyttet til Stabekk i 1938, der hennes mor hadde kjøpt et hus. Her tok hun også i mot pianoelever.I 1939 giftet hun seg med Toralf Kinnerød, en av stifterne av orkesteret Arioso. Han var også dirigent for orkesteret Cantica, der Ruth sang. Etter krigen overtok Toralf og broren Nils familiens hus i Norderhovgate 36 B. Der ble det innredet et rom for pianoundervisning i underetasjen. På grunn av stor pågang med elever, ble det innredet et rom til, slik at de kunne ha to elever samtidig.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Ruth Kinnerøds pianoskole
Tøyen fritidsklubb
På slutten av 60-tallet kom Tøyen Fritidsklubb inn i lokalene i Økernveien 9 – «Sporveisbygget». Nevnte bygg stod ferdig i 1966, så det er mulig at klubben var inne fra start, men jeg har ikke funnet noen eksakt dato for åpningen. Mine erfaringer skriver seg uansett fra perioden 1971 – 1975, og videre skal jeg i korte trekk fortelle litt om klubben og innholdet, hvordan den ble drevet, hvilke utfordringer vi hadde og klubben i nærmiljøet.
Klubben bestod av to «avdelinger»: Juniorklubb og ungdomsklubb, og jeg jobbet i dem begge.
Juniorklubben hadde barn og ungdom i alderen 7 – 14 år som målgruppe, og de aller fleste medlemmene var fra nærområdet. Det vil i hovedsak si Tøyen og Kampen.
For denne aldersgruppen var det et opplegg med ulike aktivitetstilbud, fra spill og leker, til formingsaktiviteter og turer/arrangement i nærområdet.
For å nevne et par spesielle tiltak, så var den eldste delen av klubben av og til med på riding og stell av dyr ute på Søndre Aas gård (Holmlia) og vi var på sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hver sommer.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Tøyen fritidsklubb
Damene bak disken
Solfrid Nordahl og Marit Melby har arbeidet i kjøttforretningen Gunnar Ruud i 20 og 23 år.Dette er allerede historie, men bildet av damene er som brent fast på netthinnen: Alltid smilende og hjelpsomme i sine grønne forklær, med en service man skal lete lenge etter.Også den smittende gode tonen som hersket blant de 5 ansatte i butikken. De kjente etter hvert kundene sin så godt at det kunne bli ekstraservice såsant det ikke var kø.
Tidligere var det vanlig at det var kø da butikken åpnet, særlig fredag og lørdag. Da bommen stengte Hedmarksgaten, var det merkbart at endel kunder forsvant. Da de store butikkjedene etablerte seg på Kampen, var det også en grunn til at omsetningen minket. Det hjemmelagede, gode pålegget var fremdeles en ettertraktet vare, men det er for lite for å få en butikk til å gå rundt.Vel, hadde det vært jul året rundt, kunne det kanskje være håp.
Les mer | Kommentarer er skrudd av for Damene bak disken