Kampetrikken var i 60 år et kjært innslag i bybildet, og lever videre i norsk revy- og visehistorie. Trikkevisa (Bare døtt på!) fra 1942, som Finn Bø skrev sammen med Bias Bernhoft, slo an med det samme.  Den ordkjappe visa ble Arvid Nilssens gjennombrudd som revyskuespiller.  Bø var en av Norges fremste revyforfattere og en mester i å fange ”Oslo-tonen” i sine tekster. Han hadde for øvrig stor suksess med tekster for Kampens egen Einar Rose.

Det ble et vellykket Årsmøte på Bistroen i går kveld. Veldig godt fremmøte ( 50stk) til å være et  Årsmøte. Kari Korbøl ble valgt til møteleder og Line Arneberg til referent. Stramt og godt gjennomført av Kari, assistert av Arne Kristiansen. Valgkomiteen hadde en lett jobb da alle styremedlemmene på valg, tok gjenvalg. Revisor Gunnar Brunborg ble valgt til æresmedlem og det er nå i alt 11 æresmedlemmer i historielaget. Møtet diskuterte også et forslag fra Styret om å legge på kontingenten for pensjonister til 200 kr året og det var det ingen protester i mot. 

Torsdag 23.4 kommer Jan Erik Thoresen til Bistroen for å fortelle om sin oppvekst på Kampen. Thoresen har skrevet “Gutta i kirsebærtreet” og den er basert på forfatterens opplevelser fra guttedagene på Kampen. Thoresen vokste opp i Normansgata 32 og i bakgården der stod kirsebærtreet. Det er det faste møtestedet for hovedpersonen Erik og kameratene hans.Vi blir tatt med inn i et røft østkantmiljø, men også med godt kameratskap og samhold. Bydelen var preget av mye fattigdom og fyll, og Thoresen forteller om dette med stor kjærlighet.

Førti stykker møtte opp på Bistroen i går da Claes Lampi fortalte om teglverkene langs Hovinbekken rundt 1900.Claes Lampi er utdannet statsviter og har lang erfaring med bygningsvern. Han spesialisert seg på historiske teglverksprodukter, driver rådgivning om vern og bruk og har etablert nettsiden teglverk.no.

Øverst i denne dalen, omtrent ved nåværende Gladengveien 15, viser de gamle kartene at to bekker løp sammen: Hovinbekken fra vest og Lillebergbekken fra øst. Gladengveien ble anlagt etter krigen. Hovinbekken ble her ført under veien til dennes østside, hvor også Lillebergbekken sluttet seg til. Videre gikk den helt til 1962 åpent nedover dalen mesteparten av strekningen ned til den nåværende Ensjøveien, ført under denne og videre åpent et lite stykke nedover. Da ble lukkingen fullført langs hele østsiden av Gladengveien samt strekningen videre nedover. Imidlertid ble et lite stykke på vestsiden, mot det som senere ble et hjørnestykke av Gladengveien mot den senere tilkomne Bertrand Narvesens vei, liggende åpent helt til for et par år siden, i forbindelse med den nye blokkbebyggelsen.

Det var en nesten uvirkelig følelse da jeg skuet ut over folkehavet i Hampstead Heath fra toppen av det 20 meter høye stillaset midt i parken. Ca 100 000 tilskuere skulle se meg hoppe i denne bakken som hadde snø som var fraktet fra Finse i Norge. Jeg var 17 år og fikk mitt livs opplevelse.
Ideen til rennet i London kom fra formannen i Sørli Idrettsforening, Roar Antonsen. Etter sukssessen med sommerhopprennene på Ola Narr i 1948 0g 1949, tok han kontakt med det engelske skiforbundet. De tente på ideen og i mars 1950 gikk hopprennet av stabelen over to dager. Snøen ble fraktet i kasser med tørris og veide tilsammen 45 tonn. Vi som skulle delta, reiste over med med fly, DC3 fra Fred.Olsen.

Høsten 1955 ble Ragnhild Braathen avbildet og presentert i Arbeiderbladet. Anledningen var at hun skulle gå av med pensjon etter å ha vært ansatt femti år i bedriften Wittusen & Jensen. Avisen skrev at Ragnhild Braathen var kampejente. Sammen med sine to søstre bodde hun i ”Brinkens gate 63, like innunder Kampens park”.

Kampen historielags Byggeskikkpris er ny av året og skal være en påskjønnelse for prisverdig ivaretakelse av Kampens særpreg. Bygningsmessige og andre tiltak fra alle epoker som bidrar til å ivareta Kampens historiske særpreg kan meldes på.
Kampen Historielag deler ut prisen, men kandidatene vurderes av en komité bestående av representanter fra Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, Kampen Vel, Kampenposten og Kampen historielag. Ulike organisasjoner som alle ønsker at Kampen spesielt, og byen vår generelt, skal bestå og utvikle seg som et godt sted å bo.

I 1904 åpnet trikkelinjen Sagene-Kampen. Flere innflyttere fikk arbeid som trikkekonduktører, så også min farfar B. Alfred Pedersen (1879-1960), som tok dette bildet med sitt Hasselblad glassplatekamera. Vognføreren het Hansen. Huset bak trikken sto på hjørnet av det nåværende omsorgsbygget i Brinken. Helt tilsvarende hus står fortsatt over gata mot høyre.

Det er ikke ofte vi støter på bakgårder som har beholdt noe av sitt opprinnelige utseende, men i Ullensakergaten 2 på Kampen finner man karakteristiske uthus stort sett som de alltid har sett ut..Stedet ble bebygget i 1874 og den første eieren het Olaus Pedersen. Kampen lå i Aker dengang, og adressen var Smedgaden.Hovedhuset var på en etasje, men fikk året etter to etasjer. Pedersen var «handlende» og hadde en melkebutikk i første etasje.Hans leieboere i 1877 var to matroser, en bryggesjauer, en tobakkspinner, en kvinnelig snekker, to mekaniske arbeidere og en tømmermann. I 1880 ble Martin Weng eier, men han bodde der ikke selv.Samme år ble det innredet en stall med to spiltau i et av uthusene.