Hovinbekken
Hovinbekken danner grensen mellom Vålerenga og Kampen. I vår tid er det vanskelig å oppfatte denne grensen, fordi 
bekken ligger nedgravet i en kulvert dypt under Jordal. I 1880-årene representerte bekken et stort hinder mellom bydelene, særlig for skolebarna fra Vålerenga som gikk på Kampen skole frem til Vålerenga fikk egen skole i 1895. Overlærer Ellefsen ved Kampen skole fikk derfor kommunen til å bygge en klopp over Hovinbekken slik at barna kunne gå tørrskodd frem og tilbake til skolen.
Langs Hovinbekken var det store forekomster av blåleire som ga råstoff til mursteinproduksjonen i Hovin,Ensjø og Jordal tegleverker. Byggingen av alle de nye mursteingårdene innenfor bygrensen på slutten av forrige århundre krevde et enormt antall stein. Mange av beboerne på Kampen jobbet på tegleverkene, og i flere kampenhusvegger finner vi tydelig spor etter tegleverkarbeidere som spiste av lasset. Frem til første verdenskrig var Jordal Tegleverk bydelens viktigste arbeidsplass.
Hovinbekken satte historiske spor lenge før Kampen fikk sitt navn og etterhvert ble forstad til og bydel i Kristiania.I middelalderen dannet Hovinbekken Oslos grense mot nord. Bekken er opp gjennom årene blitt kalt Nonne-elva,Kloster- bekken og Munke- bekken. Disse navnene henspiller på at bekken rant på sørsiden av Nonneseter kloster før utløpet i Bjørvika. Kloster lå der hvor Schweigårdsgate krysser Oslo gate i Gamlebyen.
Hovinbekkens kilde er Trollvann på østsiden av Grefsenåsen. Navnet har den etter Hovingårdene som den passerer på sin vei ned mot Jordalen og Galgeberg. Fortsatt( 1997) kan vi se bekken i Gladengveien ved Bertrand Narvesens vei før den forsvinner inn i sitt lange overdekkede løp til Bjørvika.
Bildet viser Hovinbekken i all sin prakt nedenfor Galgeberg busstopp. Dammen med den hvite trebroen var anlagt i parken mellom Galgeberg 2 og Åkerbergveien 23. Galgeberg 2 var overrettsakfører og trelasthandler Henriksen villa; bygningen ligger helt til høyre på bildet. Åkerbergveien 23 ble bebygget av enkefrue Thora Roscher, født Henriksen. Hun var gift med bergmester Adolf Fredrik Roscher. Da Roscher døde lot hun villaen oppføre i 1876 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan.
I dag finner vi Åkerberg barnehave i bygningen, som ligger utenfor venstre bildekant. Den lave bygningen i bakgrunnen er revet og lå i Åkerbergveien. Husene vi skimter i bakgrunnen, lå på høyden der OBOS bygget Galgeberg 3 i 1936 etter tegninger av Fridtjof Rojahn.
Fra Kalender 1998
