25. oktober var Historielagets møtelokale Storsalen fylt til siste plass med Kampianere av edel årgang. Lasse Solberg hadde lagt opp til en mimrekveld med fotografier fra Kampens mange forsvunne perler. Og gjensynsgleden hos mange var stor, da mange møttes igjen etter mer enn 50 år. Det ble mimring om ”Mor i bua”, skøytekongen Knut ”Kupper’n” Johannesen, Kampens park med grotten, paviljongen og karuseller, fra parkkvelder og kulturkvelder.

Anne -May Nilsen åpnet høsten på Bydelshuset tirsdag 27. september. Ca 40 personer møtte opp i Storsalen og fikk høre om Anne-Mays eventyrlige liv. Hun har skuespillerutdannelse fra Le Strasbergskolen i New York og der gikk hun sammen med Marilyn Monroe, Paul Newman, Marlon Brando med flere. Hjemme i Norge er hun mest kjent for å ha startet Det Åpne Teater på Grønland. Hun har også jobbet på Club 7 og Nationaltheteret.

Dette er melkebutikken til familien i Sverres gate 25. Oldemor, bestemor og tante drev den frem til ca 1955. Da ble hele kvartalet og mer til revet for å få plass til Kjølberggata. I tillegg til selve butikken var det en leilighet i første etasje der etter hvert tante flyttet inn, mens bestefar bodde i 2. etasje. Jeg husker ikke mye av ham, men han hadde veldig gode kamferdrops. Butikken var nok en viktig møteplass i strøket, der på Nedre Kampen.

Merk deg følgende datoer for arrangementer i regi av historielaget på Bydelshuset i høst:
Tirsdag 27. september, tirsdag 25. oktober og tirsdag 29. november.

Et av historielagets trofaste medlemmer, Einar Berntsen ,døde natt til lørdag. Einar har vært syk den siste tiden, men så sent som sist fredag var han på Bistroen sammen med med Kari. Kampen og historielaget har mistet en god venn. Våre tanker går til hans trofaste kone Kari og barna. På søndag mintes vi, hans venner på Kampen, Einar i et samvær på Bistroen.

Einar begraves fra Grefsen kirke onsdag 21.9 kl 1200.

På bildet fra Bistroen til venstre i 2010 ser vi Einar, Kari K, L.Arneberg, L. Klem og J. Bech

Oscar Samuelsen var født på Kampen i 1877. Barndomshjemmet var Bøgata 6. Det var i alt seks søsken og alle gikk på Kampen skole. Oscar var skoleflink og fikk i 4. klasse en premie av kong Oscar 2, en bibel, for sine gode karakterer. Lærer Lie ville at han skulle utdanne seg til lærer, men det hadde ikke Oscar lyst til. Han reiste – som mange andre – ut 25 år gammel. En kjærlighetssorg gjorde det også lett for Oscar å forlate Kampen.

Jeg søker en fetter av min farfar . Han het Sverre Emanuel Kristiansen og var født i 1897 samme år som min farfar. HAns mor var søster av min svenske olderfar. Han var gift med Ragna og bodde i Brinkesnsgate 19a. Han arbeidet etter det jeg forstår på Blindeforbundets utsalg og var kurvmaker av yrke. JEg driver med slektsgranskning og vil gjerne vite om det er etterkommere etter ham og kona? Han hadde en ett år eldre bror som het Toralf Alexander og var utdannet skredder og han hadde en 6 yngre bror som het Øyvind født i 1903 tror jeg. Faren og moren jobbet på Freia og var sjokoladearbeidere. Da jeg driver med slektsforskning er det viktig å få tak i noen som husker så langt tilbake slik at det evt er mulig å få kontakt med evt etterkommere

På forhånd takk
Per Inge Renström

På 1970-tallet var det stor aktivitet blant Kampens beboere mot datidens rivings- og store utbyggingsplaner. Dette skjedde samtidig i flere av bydelene i indre Oslo med tilsvarende trusler, og det vokste opp mange folkelige beboeraksjoner mot rivingshysteriet. En av beboermarkeringene – som vises på bildet – foregikk våren 1976 mot det foreslåtte fireetasjes blokkprosjektet i bakgårdene mellom Normannsgata og Hølandsgata. Forslaget vakte stor lokal harme. Beboerne fulgte etter bygningsrådet i Oslo, som var på befaring for å se på de lokale utbyggingsmulighetene, også blokkprosjektet. Prosjektet ble heldigvis ikke gjennomført. (På bildet til høyre ser vi nr 37 i 1964)

Portstuene på Normannsløkken er revet, men da bildet ble tatt i 1937 var husene bebodd av henholdsvis familien Roverud (første til høyre) og en familien Toresen ved siden av. I 1942 ble det bygd et hus i mellom disse to. I 1944 ble alle tre husene okkupert av tyskerne og familiene måtte flytte. De fikk sine hus tilbake i 1945. Hovinbekken, som i dag ligger i rør, gikk den gang mellom disse husene, og vi kan såvidt skimte en bro midt i bildet. Det hvite, noe eldre huset tvers over veien, tilhørte familien Nilsen

I Brinkens gate 65 vokste jeg opp, i huset som en gang i tiden var Kampen skole. Huset var i mange år i familiens eie og rommet fire leiligheter og en forretning, først melkebutikk og så glassmester. I bakgården var det en stall hvor vi hadde griser under krigen.

I mine øyne var Kampen et ideelt sted å vokse opp på med sin varierte bebyggelse og fine parker og løkker å leke på. Om vinteren var begge parkene islagte og der tok jeg mine første ustøe skøyteskjær på skruskøyter. Skøytene satt ikke så godt for jeg husker ennå frosne fingre som måtte feste skøytene til støvlene med skrunøkkel. Senere ble det jo finere skøyter og jeg var mye på Jordal hvor det som regel var masse folk og de spilte fin musikk.