Velkommen til Kampen Historielags arrangementer i Kampen Bydelshus høsten 2012. Kryss av følgende datoer i almanakken og ta med naboer, venner og bekjente:

Onsdag 10. oktober kl 19, torsdag 8. november kl 19 og onsdag 5. desember kl 19.

Sted: Thorbjørn Egners plass, Kampen, Oslo
Arrangør: “Egnergruppa” (Kampen vel, Kampen skole, barnehagene på Kampen, Kampen kirke, Kampen barnebondegård, Kampen historielag og Kampenposten) og Kampen skoles musikkorps
Tid: Lørdag 15. september kl. 11.30. (Forestillingen “Hakkebakkeskogen” spilles i Kampen park både lørdag 15. og søndag 16. september kl. 14.00)

Da Kampen ble innlemmet i Christiania i 1878 fikk en navnekomite oppgaven med å døpe om de gatene som hadde samme navn som allerede fantes innenfor bygrensen. De fant ut at østlandsbygdene kunne være et tema og endret Markveien til Nannestadgata, Øvregate til Sørumsgata, Nedregate til Skedsmogata, Søndregate til Hurdalsgate, Smalgangen til Aurskoggata, Smedgata til Ullensakergata og Bekkegata til Hølandsgata. Elverumsgata fikk sitt navn i 1891 og i 1934 fikk to nye gater navnene Telemarksvingen og Trysilgata.

Akveline Braadal er opprinnelig svensk. Hun ble født 9. november 1902 i Röjdåfors, Värmland. Faren var møller og Akvaline var yngst med 3 eldre brødre. Akveline vokste opp etter unionskonflikten i 1905. «Men vi var gode venner, for det kom nordmenn hit og spilte til dans, og hver 17. mai syklet vi til Grue i Finnskog for å være med på fest».

I 1916 ble hun konfirmert og dro så til Karlstad, hvor hun begynte på husmorskole. Etter endt skolegang kom hun til Oslo, for her hadde hun tante og kusine. Den første arbeidsplassen var som kokke på en bondegård på Ekeberg. Hun bodde på et rom uten lås, og om vinteren var det lang vei til bussen, så hun sluttet og fikk seg plass som tjenestejente hos en skipsreder på Bygdøy. Akveline arbeidet mye og fikk lite mat. Frua i huset sjekket hvor mye det var drukket av melk og spist av pålegg og brød, og hun fikk middag hvis det var noe igjen.

På hjørnet av Normannsgata og Ullensakergata ligger det et av veldig få Kampenhus som fortsatt kan fortelle historier fra tiden det ble bygget, med originalt panel, vinduer og listverk.
Dette fantastiske huset eies i 2011 av Inger Lagset Egeland, og har vært i samme families eie de siste 100 årene. Dette har sikkert bidratt til at oppussings- og utskiftingstrenden ikke har rammet dette huset i samme grad som de fleste andre fra samme tid.

Da rocken kom til Jordal Amfi I 1958, stod det en 17 år gammel flymekanikkerlærling på tibunen sammen med tusenvis av andre ungdommer. Det var nordisk mesterskap i rock. Nordens rockekonge skulle kåres og gutten, som het Roald Stensby, hadde som de fleste andre Per “Elvis” Granberg som den store favoritten.Men det var en svenske som vant. Little Gerhard. Og da han ble utropt som vinner, startet bråket. Ungdommene fant seg ikke i at den norske rockeren ikke vant. Flasker og stoler fôr gjennom luften. Det var rockeopptøyer i Oslo igjen. For rocken hadde kommet til Oslo i 1956 med filmen “Vend dem ikke ryggen” og Bill Haleys rockemusikk. Og det tok “fyr” i Oslo da “ Rock around the clock” ble satt opp på Sentrum kino.

Hvis en rusler opp Bøgata fra Kampengata kommer man til en liten gatestump som går inn til høyre. Det er Filips gate, en idyll midt på Kampen. Før 1878 lå Kampen i Aker, som en form for “fristad”. Mesteparten av trehusbebyggelsen stammer fra 1869- 1870 årene. Etter innlemmelsen i Christiania måtte alt bygges i mur.

Bildet til venstre viser en lykkelig gjeng unge voksne omkring 1930, på badetur ved Oslofjorden. Muligens er det Nesoddlandet vi ser i bakgrunnen. Min mor, den gang Oddny Larsen, født 1910, fra Sørumgaten 2, vinker til fotografen, som kanskje er hennes daværende forlovede. Alle sammen kan være fra Kampen, for midt på bildet står min mormors kusine, Sigrid Iversen, født 1906, som senere giftet seg med Olav Stensby fra Hov i Land. Hun vokste opp i Hølandsgaten 46, der familien ble boende til huset måtte vike plassen for Jordal Amfi.

Rett ved Kampen park ligger en liten idyll som har overlevd generasjoners planer og reguleringer. De 200 år gamle portstuene i Økernveien er fredet, og huser i dag byborgere som vet å sette pris på å bo «på landet» midt i byen.

Sammen med portstuene i Blytts gate, hørte de til under Tøyen hovedgård. Gården, som er over 1000 år gammel, var adelig setegård og var i flere private familiers eie før den i 1812 ble solgt til kong Frederik VI. Kongen skjenket gården til det nye universitetet som ble planlagt bygd der. Men det var kansler Jens Bjelke som i 1670 fikk «adelig sædegårdsrettigheter» for Tøyen. Gården ble da den enste i Aker som kunne omtales som «Herregård».

Bøgata strekker seg fra Normannsgata til Kampens park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Det var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger. Opp til 1950 årene var det på strekningen Kampen kirke – Kampens park 17 butikker, et trykkeri, et renseri, en kjemisk fabrikk, et bakeri, en brenselsforretning (koksbu), et mek. verksted og 2 bedehus, i tillegg til Kampen kirke. Hoveddelen av butikkene var melkebutikker, kolonialbutikker og tobakksbutikker, men det var også 2 trikotasjeforretninger, en blomsterbutikk, en jernvarehandel og en bilrekvisitabutikk.