Rudolf Muus er lite kjent nå, men ved forrige århundreskifte var han trolig landets mest leste forfatter. Vi har nok ikke hatt maken til populær skribent før Kjell Halbing mot slutten av 1960-tallet skrev Morgan Kane-bøkene.

Muus skrev om helt og skurk, lykke og ulykke, dyd og last, intriger og forviklinger: kort sagt velkjente tema i populærlitteraturen. Aller mest kjent er fortellingene om Ole Høiland, Trysil Knut og Gjest Baardsen. Han skrev også historiske romaner om vikingtid, og under første verdenskrig aktuelle titler som ”Fortællinger fra krigen” og ”Lynkrydseren  Emden”. Han oversatte også mange store tyske og engelske romaner og flere tusen indianerfortellinger. Mye ble skrevet under pseudonym.

Trygve Panhoffs fortellinger om Hovedøya trakk fullt hus i Festsalen på Kampen Bistro onsdag kveld. Omkring 50 tilhørere hygget seg med glimt fra øyas spennende historie, fra klosterlivet i middelalderen til militærområde, interneringsleir og badeparadis. Etter en lengre spørsmålsrunde var køen lang for kjøp av bok. Interesserte kan henvende seg til Panhoff på tlf 984 05 650.

Trygve Panhoff har bodd på Kampen siden 1994. Han er tidligere språk- og medielærer, samt filmsakkyndig. Panhoff har vært dukkespiller i 30 år – mange kjenner Arjuna Forteller- og Dukketeaters forestillinger i Kommandantboligen på Hovedøya.

Det er en sprek dame på 93 år som tar i mot oss hjemme i Bøgata 2. Clara Ness bor fremdeles i annen etasje over butikken som hun drev sammen med mannen Johan Holm Ness frem til 1969. Synet har begynt å svikte henne nå, men hukommelsen og hørselen er det ingenting i veien med.
Med en oppvekst på Gulskogen ved Drammen med en far og fire søsken, hadde hun en drøm, drømmen om Oslo.

Velkommen til Kampen historielags arrangementer i Kampen Bydelshus våren 2013. Notér deg følgende datoer:

Onsdag 13. februar kl 19, mandag 18. mars, torsdag 25. april og torsdag 23. mai kl 19.

Bistroen var fullstappet da Oslo Mållag og historielaget hadde kalt inn til debattmøte for å diskutere Oslo-dialektens tilstand. “Det ble en tildels opphetet debatt”, skriver Aftenposten i dag. Kari Korbøl, nestleder i historielaget, leste fra romanen “Kjempesmell og blå dager” av Karsten Alnæs. Alnæs vokste opp i Sigurdsgate og brukte både språk og miljø fra Kampen for å beskrive dagliglivet på 50-tallet. Språkforsker Janne Bondi Johannessen var klar i sin sak: “Danskene vant i Oslo”.

Kalenderen for 2013 selges i Tøyen Bok, Javelin, Lille Kampen eller ved henvendelse til oss.

Min farfar var lærer ved Kampen skole. Thomas Marentius f. 17.09.1888, Nabbetorp, Fredrikstad. Min oldefar, Hans Torvald Tolfsen, har skrevet i familiebibelen:
“Min sønn Thomas blev demitert fra Elverum seminar den 30. juni 1900. Begynte som lærer i Kristiania den 4. oktober samme år. Han blev fast ansatt den 17. mars 1906 ved Kampen skole.”

Thomas M. Tolfsen ble gift 06.05.1911 med Ragna Andersen som også var lærerinne. De bodde først i Aarupsgate, men flyttet senere til Holtet ved Bekkelaget. Han ble en populær lærer for ved hans bortgang lød dødsannonsen slik :

I dag feirer vi Thorbjørn Egner, som ble født 12.12.1912. Her fra Kampenposten i sommer:

Det vokser ikke palmer på Kampen. Det er smått med esler i gatene også.  Likevel går stadig diskusjonen om Kampen er modell for Kardemomme by. Forklaringen er at Thorbjørn Egner var født og oppvokst her.

Det ble et veldig bra møte i historielaget sist onsdag. Vi var tilbake i Festsalen på Bistroen og det satte medlemmene tydelig pris på. 55 møtte opp for å høre Østafor Akerselva Oslos hjerte slår! Østkanthistorie i ord og toner med Randi Kveine og Gisle Erlien. Det ble en fin historietime, en alternativ byhistorie. Vi fikk høre kjente viser av Rudolf Nilsen, Andre Bjerke og Alf Prøysen, men også av “trad”, viser som har gått fra mann til mann. “Vegglusa på Kampen” og “Jentene på Hjula Veveri” var blant disse. Levekårsundersøkelsen som heter “Vi blir ikke gamle på Sagene” av legen Erik Fosse, gjorde spesielt stor lykke.