Bydelshuset arrangerte som vanlig Kampendagene første helg i juni. Og som vanlig var været ypperlig og folk på Kampen møtte opp. I følge “sjefen sjøl”, Espen Guldbrandsen, var det ca 1700 tilstede da “Loveshack” spilte på scenen fredag kveld.

Espen selv ble tildelt Kampenprisen for 2011. Veldig fortjent! Han har stått i spissen for Kampendagene en årrekke og er styremedlem i Bydelshuset. Familien hans har bodd på Kampen i tre genersjoner og både moren og faren fikk prisen i 2002. Greta, hans mor, var som alltid tilstede i Nittedalsgata under arrangementet.

Roar Antonsen var en tid tilbake en av landets mest profilerte skiledere. Hans fremste tillitsverv er selvsagt presidentvervet i Norges Skiforbund. Han har vært formann i Sørli Idrettsforening og var allerede i 1952 billettsjef under de olympiske leker i Oslo i 1952.

Tross alt arbeidet innenfor ulike organisasjoner vil Roars navn være uløselig knyttet til de minnerike sommer hopprennene på Ola Narr og i Hamstead Heath i London. Landets beste hoppere var med i Oslo og samlet 50. 000 tilskuere. I London i 1950 ble rennet overført direkte på TV.

Søndag 5.juni kl 1400-1600 åpner folk på Kampen sine bakgårder for besøk. Benytt anledning til å titte på idyller du ikke ante eksisterte. Kart og info ligger ved Bydelshuset (Kampen Bistro) fra kl 1500 lørdag.Rusleturen er en del av Kampendagene og arrangeres av Kampen historielag. Arild Bakken i Norderhovgata 17 er en av dem som åpner porten søndag. Møt opp og bli kjent med ditt nærmiljø. Brinken er også en del av Kampen. Noen få hus holder stand der nede ved trappa.

Kampen historielag vil også i år arrangere Åpen bakgård under Kampendagene. Vil du delta med din bakgård? Det eneste du trenger å gjøre er å åpne portene for besøkende søndag 5. juni mellom kl 14 og 16. Vi lager kart og oppslag ved portene. Kontakt historielaget på post@kampenhistorielag.no eller ring 41688214 (Ragnhild Hoel) innen 20. mai.

Referat fra årsmøte 2011 i Kampen Historielag. Torsdag 28.04.11
Totalt ca. 50 fremmøtte.

Det var et utrolig miljø i denne gården under og etter krigen. Det bodde mange barn i gården og noen av foreldrene var veldig kreative og flinke med barna. Hvert år til 17. mai ble det laget et skuespill som ble fremført i gården, hvor det ble snekret opp en scene. Barna øvet i vaskekjelleren helt til alle replikker satt, som de skulle. Mødrene laget også kostymer til skuespillet. Det var også laget en egen fane for barna i gården, og før framføringa i gården, var det tog rundt på Kampen hvor Kampen skoles musikkorp gikk først i toget.

Per Kristian Hansen eller “Per på hjørnet” er død. Han har vært syk en tid og da avisa Østbyen skulle ha et bilde av kona hans, Karin i forbindelse med Kampenkalenderen 2011, stod Per i vinduet i annen etasje.I Kampenkalenderen for 2002 hadde vi dette om “Per på hjørnet”:

“Vest er vest og øst er øst og de skal aldri møtes?”, er tema når Årsmøte til historielaget er slutt torsdag 28.4.2011 kl 1930. Har og er Oslo vært en delt by? Oslo er den by i Europa som har størst forskjell i levealder mellom vest og øst. Sushirestauranten i Kolstadgata har erstattet “Mor i bakken” og vest i byen spiser de pølser? Sant er det i hvert fall at historielagets Jarl Frode Bech vet mye om hvordan Kampen og østkanten var i gamle dager. Han kommer til Bydelshuset og forteller og viser bilder. Hans oppvekst var på 40-50 og 60-tallet. Hvordan var leiken, sporten, kulturen, boforhold og ikke minst kameratskapet på Kampen dengang? Og jentene? Var de med gutta, eller omvendt? Jarl vet det, også?

Forfatteren Tor Edvin Dahl ville ikke bekrefte at hans bestemor Pernille Holmen elsket Synnøve Finden. Tittelen på boka ” Min bestemor elsket Synnøve Finden”, ble bestemt av forlaget, ikke av han selv. Dahl fortalte levende og morsomt om damene fra fabrikken på Vålerenga på vårt møte i Bydelshuset i mars. Men han kunne bekrefte at de bodde sammen, og hadde dobbeltseng. Riktig nok måtte de etter press fra miljøet rundt dem skille sengen med et skap i mellom.

Hjørdis Mortensrud ervervet melkebutikken i Normannsgata 14 med mannen sin, Oscar, i begynnelsen av 30-årene. Hun kom fra Tomter og han fra Solør. Fru Mortensrud drev butikken i over 40 år, helt til hun pensjonerte i begynnelsen av 70- tallet. Først på slutten av 60- tallet ble det tatt inn kolonialvarer i butikken. Det var en utvikling som var nødvendig. Det ble laget en del mat på kjøkkenet på bakrommet som ble solgt i butikken – mest vafler, men også oster som ble laget av melk som var til overs. Noe kundene satte pris på. Det som var spesielt med butikken var at den var skinnende ren til alle tider.