Det innkalles med dette til årsmøte torsdag 24. april kl. 19 i Bistroen, Kampen Bydelshus.

Kampen Økologiske Barnebondegård (KØBB) ble åpnet i 1994. Barnebondegården ligger i den tidligere skolehagen til Kampen skole tett inntil jernbanen.Gården er delvis bygd på dugnad av folk i nærmiljøet med støtte fra Oslo Kommune,Miljøbyen Gamle Oslo, og sysselsettingsmidler.Alle som har vokst opp på Kampen det siste tiåret har et forhold til gården. Barnebondegården har ca. 20 000 besøk i året og i løpet av uken går det ikke en dag uten at en eller flere grupper fra byens barnehager eller skoler kommer for å hilse på dyrene eller lære om dyrking av grønnsaker eller urter.I helgene er det ikke uvanlig at 100-200 barn og voksne kommer innom. Bondegården har høns, gjess, kaniner, geit, sauer, griser, katter, esel og hest.Mange har fått sine første møte med dyr her på barnebondegården. KØBB var den første barnebondegård i Norge og er fortsatt unik.Bondegården har to ansatte og i tillegg bidrar rundt 25 voksne til å holde driften i gang i helgene og på kveldstid.

  Framlagene i Oslo hadde tradisjonelt markert 1. mai med store arrangementer på Dælenenga. Fra 1953 ble imidlertid arrangementene lagt til Jordal Amfi, som var blitt bygd til OL i 1952. Barna i Framfylkingen gikk i tog fra Youngstorget til Jordal, og det første året var arrangementet overfylt. Mer enn 10 000 mennesker var møtt fram for å høre Alf Prøysen synge og for å se en forestilling av Cirkus Arnardo. Barnetogene fra Youngstorget til Jordal kom etter hvert til å få karakter av morsomme opptog hvor framlagene konkurrerte om å ha de mest fantasifulle utkledningene og de morsomste plakatene.

Denne marskvelden skal vi hygge oss med gamle filmminner. Vi viser hele komedien Skraphandlerne av Bo Hermansson fra 1975. Leif Juster og Tom Tellefsen spiller hovedrollene som far og sønn Albert og Herbert Hansen. Skraphandelen er lagt til Normannsgata 48 på Kampen. Utedoen på bildet er fra opptakene av filmen og står der fremdeles. ”Publikum får godhet for de ekte menneskene, rare og originale, men åpne og følsomme…” skrev Aftenposten da filmen kom. Som ekstra bonus blir det gjensyn med klipp fra Olsenbanden-filmer fra 1969 og noen år framover. Der ser vi bilder fra Normannsgata, Ullensakergata og Bøgata. Vel møtt på Bistroen

I 1884 står skreddersønnen Carl Enger som eier av huset i Kampengata 14. Han leier ut til en 4-5 andre familier og enkeltpersoner. Den første branntakst er fra 1875, og eier av huset er maler Simen Syversen.

Det sies at i 20-30 åra var et peanøttbrenneri her og at det ble laget knekk i kremmerhus. Fra peddigfabrikk ble det skaffet kapp som ble stukket ned i kremmerhusene; og slik ble den første «kjærlighet på pinne» laget.Opphavsmannen tok patent på ideen. Han solgte patenten til en dropsfabrikant og fikk penger slik at han finansierte familiens emigrasjon til USA. Nils Trobe kjøpte Kampengata 14 i 1938 og etablerte møbeltapetseringsverksted her i 1947. Firmaet hadde blant annet vedlikehold av møblene i Rådhuset i 20 år.

Hovinbekken danner grensen mellom Vålerenga og Kampen. I vår tid er det vanskelig å oppfatte denne grensen, fordi bekken ligger nedgravet i en kulvert dypt under Jordal. I 1880-årene representerte bekken et stort hinder mellom bydelene, særlig for skolebarna fra Vålerenga som gikk på Kampen skole frem til Vålerenga fikk egen skole i 1895. Overlærer Ellefsen ved Kampen skole fikk derfor kommunen til å bygge en klopp over Hovinbekken slik at barna kunne gå tørrskodd frem og tilbake til skolen.

Orkesteret Arioso ble stiftet i 1927 av fire spilleglade ungdommer fra Kampen, Erling Nordlie,Nils og Torvald Kinnerød og Godvar Hagan.De rekrutterte flere kampegutter og fikk på plass et orkester med fioliner,klarinett,fløyte og piano. Gjennomsnittsalderen var 17 år.Den 12 gamle Arvid Fladmoe var en av de første som ble rekruttert. Fladmoe var dirigent i Arioso, men ble enda mere kjent som konsertmester ved Nationaltheatret og kapellmester ved Den Norske Opera. En annen profilert medlem av orkesteret på den tiden var den senere kjente komponisten Knut Nystedt, som også var dirigent i orkesteret i mange år.

Det var stor interesse for møtet vårt om slektsforskning på Bistroen sist onsdag. 50 stykker møtte opp og fikk en fin innføring av Carl Birger van der Hagen fra DIS Oslo akershus   http://oa.disnorge.no/. Motto for foreningen er «Historien sett nedenfra». Hagen tok utgangspunkt i en mann fra Kampen, Nils Kinnerød i Norderhovgata 36B. Vi må begynne med slekten og går til folketellinger for Norge. Det finnes flere på nett: 1801,1865, 1900 og 1910. Går så til Dagitalarkivet http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet. Hagen brukte tellingen fra 1910 og faren er Anton K. Folketellinger er ofte upresise, så man kan med hell bruke Ant* for å fange opp Anthon med h, feks. Det finnes også kirkebøker på nett, den siste fra 1930. Her finner vi Anton Kinnerød.

Ruth Kinnerød ( født 1911) flyttet fra Berlin til Oslo da hun var 10 år gammel. Hun bodde lenge i Jens Bjelkes gate 99 på Nedre Kampen. Ruth var meget musikalsk og fikk som ung jente pianoundervisning hos fru Olsen på Vålerenga.I mere voksen alder studerte hun klaver hos Mary Barrat- Due og Ivar Johnsen.Fra hun var 18 år begynte Ruth å ta pianoelever for å få penger til sin musikkutdannelse. De fleste barna i gården spilte hos henne.

Ruth flyttet til Stabekk i 1938, der hennes mor hadde kjøpt et hus. Her tok hun også i mot pianoelever.I 1939 giftet hun seg med Toralf Kinnerød, en av stifterne av orkesteret Arioso. Han var også dirigent for orkesteret Cantica, der Ruth sang. Etter krigen overtok Toralf og broren Nils familiens hus i Norderhovgate 36 B. Der ble det innredet et rom for pianoundervisning i underetasjen. På grunn av stor pågang med elever, ble det innredet et rom til, slik at de kunne ha to elever samtidig.

På slutten av 60-tallet kom Tøyen Fritidsklubb inn i lokalene i Økernveien 9 – «Sporveisbygget». Nevnte bygg stod ferdig i 1966, så det er mulig at klubben var inne fra start, men jeg har ikke funnet noen eksakt dato for åpningen. Mine erfaringer skriver seg uansett fra perioden 1971 – 1975, og videre skal jeg i korte trekk fortelle litt om klubben og innholdet, hvordan den ble drevet, hvilke utfordringer vi hadde og klubben i nærmiljøet.

Klubben bestod av to «avdelinger»: Juniorklubb og ungdomsklubb, og jeg jobbet i dem begge.

Juniorklubben hadde barn og ungdom i alderen 7 – 14 år som målgruppe, og de aller fleste medlemmene var fra nærområdet. Det vil i hovedsak si Tøyen og Kampen.

For denne aldersgruppen var det et opplegg med ulike aktivitetstilbud, fra spill og leker, til formingsaktiviteter og turer/arrangement i nærområdet.

For å nevne et par spesielle tiltak, så var den eldste delen av klubben av og til med på riding og stell av dyr ute på Søndre Aas gård (Holmlia) og vi var på sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hver sommer.