Her er Kampen vel og Kampen historielags kommentarer til kommuneplanen for Oslo mot 2030 på siden til Kampen Vel og her Høringsplan 2014

  V i flyttet inn i Norderhovgate 28 i 1948. Det var to gårder, en forrgård og en bakgård. Vi bodde i bakgården, med fantastisk utsikt over byen. Vi hadde to rom og kjøkken på 50 kvm, så det var ikke så veldig god plass for mor, far, søsteren min og jeg. Men sånn var det vel for mange på Kampen og Oslo på den tiden. Vi hadde bare kaldt vann i springen på kjøkkenet og do i oppgangen. Den ble tømt en gang i uka.Vi fyrte med koks i en stor ovn, men det var ofte så kaldt i leiligheten at det frøs is på innsiden av vinduene.

Vi hadde bryggerhus i den forrgården, så det var ikke bare, bare å vaske klær. En svær bryggepanne måtte fyres opp og klærne ble hengt ut på lange snorer i bakgården.De lange snorene gikk på trinser mellom forr -og bakgård så man kunne dra inn og ut klesvasken

Som nyansatt aspirant gikk jeg sammen med driftsingeniør Bogen inn i jernstøperiet på Kampen Mekaniske Verksted i Kjøllberggata på Kampen tidlig på høsten i 1958. Inne i hallen ble jeg møtt av et lite helvete. Det var en stor mørk og skitten hall med rumlende maskiner og kraner og kullsvart gruskull. På den ene veggen sprutet glødende jern ut av en smelteovn med flott gnister som sprutet til alle kanter. Rundt om i halvmørket gikk arbeidere i skitne kjeledresser med svette, hvite ansikter fulle av sotflekker. Dette var virkelig et lite helvete på jord. Jeg torde nesten ikke å bevege meg rundt for ikke å bli utsatt for en eller annen ukjent fare.

Dette skulle bli min arbeidsplass det neste året og et sted hvor jeg skulle trives. Det ble også et møte med et interessant industrisamfunn etter den gamle modellen, hvor alle hadde sin egne sosiale status og hvor folk trives og som nå er borte i Norge.

Vi var tre tidligere skolekamerater som skulle på ferie sammen. Her er vi ved avreisen i Brinken 2b. Sjåføren og eieren av bilen Rolf Aastad, sitter foran til høyre. Bilen, en Ford Cabriolet 1939, hadde rattet på høyre side. Jeg sitter i midten og tredje mann er Eivind Bergersen.Rolf og Eivind var bilmekanikere, mens jeg gikk “i læra” i Lysverket. Teltet vårt ligger bak på “Svigermorsetet”. Det kunne svinges ned i bilen og brukes som et sete, derav navnet.

Vi skulle altså på telttur nedover til Sørlandet. Teltet var et pyramidetelt med stang i midten. Det hadde ingen bunn.Første stopp ble en campingplass på Tjøme.Her var det mye dans og moro for tre ungkarer fra Kampen. Neste stopp var Storsanden camping ved Fevik. Været var fint den sommeren i 1953 og vi badet og koste oss. Men vi hadde også med oss fiskestenger og i Setesdalen ble det god anledning til fisking i Otra. Det ble mye god mat for sultne unge gutter.

Her er våre kalendere fra 1988-2024 som pdf-filer.

Bokseren Fredrik Johansen er født på Nesodden, men kom allerede som 16-åring til Kampen. Han bodde her frem til sin død i 1991, og må etter 50 år på Kampen regnes som Kampegutt. Fredrik Johansen hadde en lang og suksessrik karriere som bokser. Han var amatør så lenge han bokset, og var en av de store heltene fra Sportshallen på Kampen.. Da den profesjonelle verdensmesteren i fjærvekt Al Brown skulle møte Pete Sandstöel på Bislett i 1932, ble Fredrik Johansen plukket ut som sparringpartner for verdensmesteren. Det var hundrevis av tilskuere på treningene, og vitner som var tilstede kunne fortelle at det ikke var lett å se hvem av de to som var verdensmester.

Vår Kampenkalender har kommet ut hvert år siden 1988. Her er vår kalender fra 1989, med det flotte maleriet på forsiden. Vi ser blant annet “Slottet” trone på toppen ved Kampen park .Kunstneren Nils Amundsen har malt bildet i 1931 og står i den gamle Økernveien. Klikk på linken  med den nedlastete kalenderen .    Kampenkalender 1989

I dag ble Snublestenene for familien Claes lagt ned utenfor huset deres i Brinken 23. Kunstneren bak prosjektet, Gunther Demning, var selv til stede på fortauet der tre stener for Alexander, Ida Iris og Arvid ble lagt ned i asfalten. De tre ble alle sendt til Auschwitz i november 1942 og døde der. Demnig fikk ideen til Stolpersteine (Snublestener) i 1993 og i 1994 ble den første stenen lagt ned i Köln. Siden den gang har det blitt satt ned 47 000 stener og det er prosjekter på mer enn 300 steder i Tyskland. I hver av byene Hamburg, Köln og Berlin er det plassert over 1000 steiner. Senere har prosjektet også blitt gjennomført i Østerrike, Ungarn, Ukraina, Tsjekkia, Polen, Italia, Belgia, Nederland og Norge.